Nå kommer det vanskeligste da – dersom man ikke får skikkelig tak, så må man bråsnu og pile tilbake til beina til mor og håpe Snusern blir liggende. Og så prøve igjen!
Vi er her enda. Bloggen har som dere ser bytta navn. Kasko måtte jo få sin fortjente plass i bloggen. Egen side har han også fått – nå mangler bare ny header så er alt i boks.
Det går overraskende bra med Kahlo og Kasko sammen! Kahlo koser seg som storesøster – hun sliter litt med å leke med han da, og ender somregel med å bare stå med kjeften over hele valpen *flire* “spytt ut valpen!” er ofte brukt her om dagen. Hun biter ikke hardt – men tror ikke helt hun skjønner hvordan hun skal leke med den pitte lille saken med de skarpe tennene. Så det løser vi med at jeg sitter på gulvet og er med i leken. De er så søte så!
Kasko er tøffere enn toget (og godt er det, sånn som NSB sliter om dagen), han er knapt redd for noen ting og vil gjerne gjøre akkurat det samme som Kahlo gjør. Samt henge i skjegget og halen hennes. Et par ganger har han forsøkt seg på å se om det går an å få pupp hos henne – da blir snusern meget rar og forsvinner fortere enn fort. Så det gir han opp ganske kjapt.
Han er fryktelig søt, er full fart og stormende jubel når han er våken og sover masse! Sove om nettene er litt oppskrytt da, så han mener at dagen gjerne kan begynne sånn i 5-6tiden. Ikke heeelt enig i det jeg. Ikke Kahlo heller. Selv om jeg storkoser meg med valp, og virkelig nyter tiden – så blir det deilig når han blir større og han og Kahlo kan leke skikkelig sammen.
Bilder ja, det er ikke så enkelt å få tatt bilder av dem sammen siden jeg må være med – får gjøre et nytt forsøk i morgen. Men kan hvertfall slenge ut et par pilder av dem hver for seg:
Kahlo har gått over grensen fra lurv til wannabebriard:
På tide å nappe ja.
Jeg fikk en mulighet jeg ikke kunne la gå fra meg – og her er da resultatet:
Han er, som noen vet, en basenjivalp fra Kingwana på hadeland. Sort og hvit etter Mille og Tommy. I dag var dagen kommet for å plukke opp den lille på oslo s, og siden det er meg vi snakker om, så kan jo ikke ting gå heeelt smertefritt.
Avreise var planlagt 06.15 med togavgang 06.58. Taximannen var selvsagt forsinka pga. snøværet – men jeg rakk toget fra Halden med omtrent 2 minutters margin. Hm? Stressa? Who me?
Midt mellom Sarpsborg og Fredrikstad stopper toget og der ble vi stående i et kvarter før resten av turen opp gikk smertefritt (men den var fryyyyyyktelig lang). Vel fremme på oslo s så gikk jeg luftet Kahlo godt mens vi ventet på OppdretterDag og Kasko. Overleveringen var sånn type skrekkhistorie “valp overlevert i et dystert, skittent parkeringshus” *fnis* Papirer ble signert og gjennomgått, K fikk hilse på Kasko og så ble lillemannen plassert i transportsekken.
Der skulle han ikke være, for tenk! Det var teit og ekkelt og kaldt og fælt og skikkelig valpemishandling på høyt nivå, noe han høylydt fortalte hele verden – så da vi kom på perrongen fikk han jaggu komme ut og inn i jakka. Tisse på den ekle kalde perrongen kom nemlig ikke på tale. Kahlo lurte litt på hva dette knirkende greiene var – men konkluderte med at avstand var greit. Inn på toget – der fikk Kahlo og Kasko hilse igjen, Kahlo konkluderte igjen med at den lille saken ar ekkel og rar så best å holde avstand. Og utenom at hun fortalte noen stakkars passasjerer, som kom inn med en barnevogn, med store bokstaver hva hun mente om dem, så gikk alt bra. Kasko sov i fanget mitt og knirket hver gang jeg beveget meg.
So far so good. Avreise fra oslo 10.12 (ordinær avgang 10.00) så sender melding til taximann om når jeg er i halden og han sier at han må sjekke at kabalen går opp og kommer tilbake til meg om han kan hente eller om jeg må ringe halden. Turen går strålende – heeeelt til vi kommer til Sarpsborg (stoppet før Halden) Der er det stopp, gitt. Da får vi beskjed om at pga toghavari på toget som skulle til oslo fra Halden, så måtte vi gå av toget og ta buss resten av veien… Jada – av toget ut i snøværet – Kasko prater, knirker og forteller at nå er jeg bare dust faktisk, han fikk komme ned og tisse og opp igjen, men næææh – knirke mer. Og der var det ingen buss? En NSBmann mente at dette ble fordumt og jaget alle sammen inn på venterommet, og lovet å gi beskjed når det kom transport. Da gikk det ikke mange minuttene før det kom en fyr inn og sa at de som skulle til halden måtte komme. Utenfor står det to maxitaxier. Ene sjåføren vifter febrilsk at jeg må ta den andre bilen – bil nr en fylles opp og skal til å kjøre – men nei, bil nr 2 har punktert den! Så den kommer faktisk overhodet ingen vei. Neeeida – begynner ikke å bli litt oppgitt, ikke litt engang, Kahlo er lei, jeg er lei og Kasko er hvertfall lei. Mer venting, så dukket det jaggu opp en ny bil med helt dekk.
Inn i bilen – K er møkka lei, sliten og syns at den bilen var ekkel, men la seg ned og lå pent – Kasko slukna som et lys da vi begynte å kjøre.
Sms’er taximann igjen, han kunne ikke dra før om en halvtime fordi han hadde en annen tur dermed ville jeg måtte vente 30 min ca i halden. Alternativet var å ringe halden taxi, det gadd jeg ikke – siden taximannen er så snill og fleksibel så gikk vi likegreit bort til dyreklinikken i halden og kjøpte hundemat og fikk sjekket operasjonssåret til Kahlo.
Ut å vente i 5 min, Kasko tissa og bæsja, og klarte selvsagt å tråkke i bæsjen *fnis* så våtserviettene jeg hadde med kom til nytte. Turen hjem gikk fint, og nå har jeg en sovende snuser i senga mi og en sovende propell i fanget mitt.
Kasko er supertøff! Ingenting er skummelt – kjedelig og kaldt, ja, men skummelt? Nope. Leke med K var en selvfølge og Kahlo lurte fæææælt på hvordan hun skulle leke med denne lille saken som er omtrent på størrelse med huet hennes. Men det løste seg. Video kommer – må bare vente på konvertering.
Han sover, løper, biter, tisser, spiser, sover, løper, biter, tisser… You know the drill. Han er utrolig trygg, ingenting er skummelt her hjemme heller. Så når han er SÅ trygg første dagen, så lurer jeg på hvor gæern han blir når han blir helt husvar. *flire*
Først og frems så syns jeg det var fryktelig trist at fisk nr 2 måtte bøte med livet for den ******* pumpesaken i akvariet mitt. Det kjipeste er at jeg fant han først etter at jeg hadde fått en ide ramlende ned i hodet om at jeg måtte ta den bort… Yep, den ideen kunne godt ramlet ned i hodet noen timer tidliger.
Vel vel – vi får gi Mr. Albino den heder og ære han fortjener likevel:
Hvil i fred, lille fisk.
Savner forøvrig en praktbotia også – så lurer på om den også har gått med.
Blogger mest for min egen del, for å kunne se tilbake senere og se endringene på Kahlo etterhvert som hormonene forsvinner ut av kroppen.
Nå er det drøye 14 dager siden kastreringen, og Kahlo er i finfin form! Hun har fremdeles inbildt, med melk og hender hun adopterer valper, samt den evinnelige gravingen. Skulle tro hun ble betalt for å finne snarvei til Kina. Hun har også noe av stresset som jeg kjenner igjen fra tidligere innbildt, som hun ikke hadde begynt med da hun ble kastrert, så er tydelig at dette bare er en prosess hun må gjennom. Siste gang, heldigvis.
På den positive siden så har jeg nå fått igjen den lekne snusern min! Hurra! Hun leker tilogmed ute, noe hun ikke har gjort skikkelig siden før hun fikk første løpetiden sin. Det er nesten et år siden det. Hun har det fryktelig artig med leker både ute og inne, og siden jeg ikke har vært bortskjemt med det, så sliter jeg litt med å sette reglene for hva som er lov, men det kommer seg. Ute er hun superflink til å vente på lov til å ta leka – inne: Not so much. Hun har også begynt med raptus inne etter tur igjen – det er ikke fult så kult *flire* Det er sjarmerende med valp som spinner rundt etter tur, nesten 30kg riesen som spinner rundt og krasjer i tvbenk, akvarie og bokhyller er ikkke fuuult så sjarmerende. Men, det går seg til det og.
Ellers så er hun vel omtrent som før, tror jeg? Hun har en helt super innkalling på tur nå, riktignok får vi ikke testa den med så mye forstyrrelser, men på kveldsturen i stad “vant” hun leka si og tok ut og skulle løpe opp i hagen og antakeligvis bort til hundegården til naoben – jeg plystrer og hun BRÅSNUR og stormer tilbake, med leka i kjeften. Stolt ja! Hun fikk en hel neve med gobiter – sånt må man da belønne? Hatt et par tilfeller der vi har blitt overrasket på kveldsturen og sett hund med eier på andre siden av veien, og begge gangene har hun snudd på plystringa mi. Da må hun rett i bånd, for når hun får tenkt seg om, så tror jeg hun angrer fælt på at hun ikke benyttet sjansen til å løpe bort. Rare lille damen min.
Og, ja – hun stakk av for første gang i sitt liv på tirsdag. Det var ikkeno kult. Hun var på verandaen, der elsker hun å være – koser seg med å titte på naboer og leke i snøen – plutselig hørte jeg rabalder ved grinda. Gikk bort og åpnet verandadøra og så til min store skrekk at hele grinda var ødelagt og hunden var borte. Ropte og plystra, men nei, ingen hund. Så da var det jo bare å hoppe opp i sko, grabbe båndet og løpe ut for å lete. Med riksvei med mye tungtraffikk mindre enn 100 meter fra huset så var det ikke veldig aktuelt å vente henne ut liksom. Løp først rundt huset for å se om hun var hos naboen ved hundegården, men nei, ingen Kahlospor over plena og ingen hund ved hundegården, så ned til riksveien, kunne ikke se noe der heller – løp så oppover og tenkte hun kanskje hadde tatt en tur bort for å gjete geiter (er en innhengning med geiter ikke så langt fra huset) møtte eiern til geitene på veien, men han hadde ikke sett noe stor svart hund (de har hund selv – så han var overhodet ikke hysterisk over at en diger snufser var løs) – jeg løp helt ned til innhengninga. Ingen Kahlo der heller. Panikken begynte å stige ganske heftig på det tidspunktet og jeg løp tilbake til huset og ned på riksveien for å se mer der, men gatelys er jo oppskrytt, og svart hund i mørket… Næh.
Så med tårene på vei og lunger som pep i dyp protest – så løp jeg opp til huset igjen for å finne lykt. I det jeg satte foten på nederste trappetrinnet – hørte jeg verdens beste lyd bak meg, og DER kom en stk meget lykkelig Kahlo. Hun hoppa og dansa og skulle inn i båndet hun. Teita mi. Ble mer enn gjerne med inn og fikk en gobit mens jeg sank sammen i sofaen og prøvde å få igjen pusten. Kahlo ble knusekost etter alle kunstens regler og har fått STRENG beskjed om å aldri aldri aldri aldri skremme meg sånn igjen! Og, ja, line og forsterking av verandagrind ble fiksa dagen etter.
Straffen kom dagen etterpå, lungene mine er fremdeles ikke helt 100% bra etter lungebetennelsen før jul, så dagen i går ble tilbragt på sofaen med feber og hoste – men det er en liten pris å betale, om alternativet var en overkjørt Kahlo. *grøsse langt inn i beinmargen* Gudene veit hva hun drev med i sine 15 min med frihet (føltes ganske mye lenger enn et – men tror det maks var 15 min hun var borte). Tipper nabokatta fikk seg en overraskelse over at hun kom seg gjennom grinda og hun har brukt tiden på kattejakt, men jammen ikke godt å si. Når jeg tenker meg om, så har jeg ikke sett nabokatta etter det.
Sykemeldingen er overstått – såret gror og K fikk løpe løs på dagtid for første gang siden operasjonen i dag. Hun var lykkelig hun! Flere bilder kommer når jeg får tilgang på PS igjen.
Det går fremdeles fint med oss. Kahlo vurderer å begynne å gå opp etter veggene, så vi trapper ned roholdingen saaakte men sikkert. Såret ser uforskammet bra ut:
Så da tar vi veterinæren på ordet, og avblåser hele roholdingen på dag 10 (han sa 10 – 12 dager, alt etter hvor bra det gror) og dermed får Kahlo sin første skikkelige løpetur i morgen. Og ja, jeg skal ha med kamera!
Apropos kamera. Det skulle egentlig blitt postet bilder fra jula her, men pcen sa neitakk. Dvs – den nekter å åpne photoshop – og man legger da ikke ut uredigerte bilder, (vel, ok – jo det gjør man, men ikke mange) så etter å ha irritert seg i lang tid over ustabil pc, så blir det nå en fullstendig hjernevask på min kjære laptop. Skal bare redde bilder og musikk først.
På mandag begynner skolen igjen, dvs – skolen begynner i oslo men jeg er stuck her, så da får man ha skole her da – og samtitig prøve seg på operasjon: “Døgnrytme”. Kjenner at det kan bli interessant.
To be continued… (forutsatt at hjernevaskingen av lap’en blir vellykket)
Siste kommentarer