Hvordan slite ut knøtta

Ble ikke bilder “i morgen” som sist lovet. Grunnet ettertrykkelig internettkrasj. Tenk å etterlate meg uten internett i hele to dager når jeg kun har hjemmeeksamen på planen. Det syns jeg var litt slemt. Men hvertfall, I’m back.

I dag har vi testa prosjekt “Abby i bur på jobb”. Det gikk bra, sånn ca. Dvs. det er utrolig mye lyd i den lille kroppen. Veldig mye. Så mye at hun sliter seg selv ut og sovner, før det er påan igjen. *flire* Men for charlie sin del så var dette riktig måte å gjøre det på. Nå hadde han kontroll over hvor den ekle lille valpen var til enhver tid, så da trengte han ikke stress og kjefte. Da slår vi med andre ord to fluer i ett smekk, lille knøtt lærer at verden ikke går under om jeg ikke er innen synsviddet hele tiden, og charlie lærer at ekle små valper ikke er så ekle når de sitter i bur. Samt at det faktisk lar seg gjøre å ha henne med på jobb. Resultatet etter tre timer på jobb er forøvrig en fryyyktelig sliten liten valp, så hun har sovet helt alene i store buret sitt med åpen dør, på eget initsiativ i en hel time mens jeg lå i senga. Hun fikk aldri med seg at jeg gikk, og jeg ville ikke vekke henne. Etter det har hun fått flytte opp i sofaen, syns hun har vært nok i bur i dag, jeg… Og sitter ikke rolig nok til at hun klarer å sove på fanget mitt. På fredag er det jobb igjen, da blir det noen flere timer, så hun kommer vel til å sove i tre dager etterpå. Sånn ser knøtta ut når hun er sliten, synd det ikke vare så lenge om gangen:

Og noen flere bilder:

Er en grunn til at hun stort sett går under navnet “turboknøtt”

Vi kan være i ro, sånn avogtil, når onde kongler må dø f.eks:

Jeg har forresten lært at hun er for smart for meg, så dette går ikke bra. Hun lærte jo kjapt hvordan hun skulle slippe unna binge, nemlig ved å klatre på den. På mandag lærte hun hvordan man får liv i muttern. Tygge på ledninger er for pingler, her napper man heller ledningen til stereoen ut av stikkkontakten. Nemlig! For da brårsnur muttern seg, ser hva som har skjedd, stormer bort for å sette i ledningen igjen, skrur på musikken, setter seg ned, skriver videre og så kan man gjenta hele prosedyren. Det funka ikke mer enn to ganger da, er riktignok ikke jeg som blir beskyldt for å være for smart, men heeelt på bærtur er jeg ikke.

Har også testa hvordan frøkna reagerer på røykvarsler. Ikke helt planlagt, nei. Men sånt skjer. :p Det er bare å ta en litt trøtt Anette, gi henne mat som skal stekes i stekeovn, søle litt i overnevnte stekeovn, sette inn maten, skru på, gå ned i stua og så vente. Resultat: Røylvarsleren i yttergangen hyler. Man fyker opp og blir møtt av en enorm røyksky på kjøkkenet. Man piler ut i gangen, slenger opp ytterdøra, prøver å få den hersens røykvarsleren til å holde kjeft. Det funker ikke, man tar ned hele den hylende røykvarsleren fra taket og legger den ut. Den slutter. Phew. Inn, åpne vindu, sette på vifte, titte ned i stua og se en stk. knøttevalp som sitter klin inntil Aro som står og titter på meg med stooooooooooooooooore øyne og lurer på om verden ramler i huet på han nå eller med en gang. Så går det to min, så banker det på døra og en noe bekymret huseier lurer på om alt er som det skal være. Vel vel, ingen katastroe om enn noe flaut. *flire*

Morgendagen blir slitsom. Først innlevering av eksamen, eneste slitsome der er at knøtt må være alene noen timer. Men så har vi time hos vet. 15.30 for vaksine av henne og sjekk av beina til Aro. Har bestilt full røntging og sjekk og alt som er. Er det noe alvorlig så MÅ jeg vite det nå. Orker ikke gå med usikkerhet… Er det ikke alvorlig så greit, da vet jeg det og kan puste ut. Er det alvorlig, så raser vel verden igjen, men da vet jeg det… Jeg slipper å gå i evigheter å lure på hva, hvordan, hvorfor, når osv. Er livredd for å miste han og nå, så jeg håper det er en bagatell som kan fikses fort… Vet ikke helt hvordan jeg skal takle det om det ikke er fiksbart. Men jeg får prøve å ta det som det kommer og huske å spørre om alt jeg må spørre om i morgen. Vet. hørtes ikke så fryktelig bekymra ut, annet enn at hun skjønner at jeg er det. Er tross alt mindre enn tre mnd. siden jeg måtte ta farvell med Rikke. Jeg vil ikke gjennom det igjen, ikke nå.

Utsikten min en helt normal mandagskveld i April.

Valp og hjemmeeksamen

Jada, jeg skriver hjemmeeksamen. Ser du ikke det? :p Innlevering er onsdag, så jeg har benka meg med kaffe og cola, knøtta i bur, Aro i fri dressur (sover en eller annen plass) og musikk. Så her blir jeg noen timer. Målet er en halvferdig oppgave i kveld/natt/morgen tidlig og Abby sovende i buret.

Så til dagens strabaser. Var et par timer på jobb i dag. Abby lurte nok fælt, for da vi kom så dumpa jeg bare henne i fanget til sjefen og gikk en god tur med Charlie. Han er fremdeles langt i fra overbevist om at den lille rare valpen ikke har tenkt å fly i strupen på han, 2kg mot 9kg er i hans verden skumle saker. Så vi går for at angrep (les knurrig og kjefting) er det beste forsvaret. Noe som førte til at han ble iført sele og bånd, og bundet fast mens knøtta purka og sov oppå mamman hans. Ikke heeeeeeeeeeelt poppis kan man si, men han var faktisk fryktelig flink. Planen er at jeg tar med det lille burte hennes (som ikke er så lite til henne altså) opp på jobb på tirsdag, tar med tepper, leker og hele pakka så kan hun være der mesteparten av tiden mens jeg jobber. Hun og C må bli venner, men ikke til enhver pris. Knøtta kommer faktisk først. Planen var at jeg skulle passe Charlie neste helg, men da jeg ympta forsiktig frempå at jeg ikke vil passe han før han og Abbyknøtt er venner, så fikk jeg full støtte av sjefen. Hun har tydeligvis tenkt omtrent i de samme banene. Så da har jeg sagt at jeg heller kan endevende verden og finne noen andre som kan passe han om de skal bort eller noe før han og Abby går over ens. Jeg vil ikke være alene med tre hunder hvorav en skal spise den minste. Det blir bare slitsomt og overhodet ikke bra for Abby.

Ellers så må jeg jo skryte hemningsløst av hvor flink hun er på tog, t-bane og oslo s! Hun ligger pent på fanget mitt. Skjelver litt og sånt, men er rolig og prøver helt tydelig å slappe av. Jeg har en “fast” narvesen jeg går innom når jeg har med hund, og de som jobba der var helt i hundre da de fikk hilse på henne. Hun var jo sååååå søt. Abby syntes det var helt kurant og hang på armen min mens hun logra og lukta på fingre. Men jeg ser at jeg nok må være litt streng med folk som skal hilse, de vil gjerne løfte på henne om hun er på bakken. Det syns jeg er en uting, er faktisk ingen andre enn meg (og noen få utvalgte) som har behov for å løfte på henne. Og folk får ikke hilse når hun sover på t-bane og sånt. Så kjip er jeg.

Klarte å glemme båndet hennes på jobb (det er jo så forsvinnende lite) så måtte bære henne hele veien fra bussen og opp til veien inn her. Tar ikke sjansen på at vimsa får gå løs i nærheten av biler. Hun er et mareritt å få tak i om hun ikke vil når hun er løs, så jeg ser behovet for inkallingstrening. Må finne noen gobiter som faller skikkelig i smak, bruker schmakos nå, men de er bare ok så lenge hun gidder. Hun har forresten begynt å kaste seg over maten og spiser opp alt! Flinke lille jenta. Hun får tørt morgen og kveld, og så får hun med bittelitt vann og utrørt vom som hovedmåltid.

Aro er ikke bra i beina sine. Jeg er fryktelig bekymra og håper alt jeg kan på at jeg overreagerer og at han bare har en strekk eller no. Han er pinnstiv, ser tendenser til at han subber med begge beina, og ser tydelig at han belaster høyre bakbein så lite som mulig. I dag har han ikke lekt i hagen engang, da jeg kom hjem og slapp dem i hagen så la han seg ned og nøt sola istede. Da er det noe feil… Nå løp han mye i går da og halta tydelig på høyrebeinet i perioder, så er ikke så rart om ting er vondt. Han var urolig i natt og, skifta liggeplass mange ganger. Men jeg får ikke gjort så mye før han blir sjekka. Har time på fredag. Mistenker at det blir en lang uke…

Men jeg får dukke ned i “tillitens etiske betydning” igjen jeg. Flere bilder kommer i morgen.

Dag 5: Rolige dager og skummel verden.

Abby begynner å våkne på kjente områder nå. Hun er en vilter, men utrolig kul liten valp. Enten er hun på med full fart og stormende jubel, ellers så er hun av og sover søtt. Planen er å begynne å klikkertrene henne en av dagene, har såvidt begynt å betinge klikkeren og gleder meg til å komme igang. Hun tilbyr allerede utrolig mye rart for en enkel gobit eller før hun får maten sin. Er fryktelig usikker på om jeg skal vente på “sitt” ved mat, eller belønne alle slags sprell, i dag rygget hun en halv meter før hun kasta seg ned i lekestilling.

Aro kan nok styre sin begeistring for knøtta, men han markerer tydelig at hun er hans. Traff Alladin utenfor i stad, bikkja til huseier, hun har bare snust såvidt på han tidligere men i dag var hun tøffere. Og den som går i mellom og avleder Alladin når han blir for brå, det er Aro. Flinke Aroen min, han som ikke pleier å ha bakkekontakt overhode når han treffer Alladin.

Vi har hatt et par rolige dager nå, tenkte at vi trenger litt tid på oss til å bli kjent og bli trygge her. Nå er hun helt trygg i hagen, blir helt spinnvil og skjelver når hun skjønner at vi skal ut der. Løper rundt som en gal når jeg setter henne ned. Ser hun har tendenser til å ta litt vel av, i går løp hun rundt og rundt, så jeg omtrent bare så det hvite i øya på henne. Så fanga henne og holdt henne på fanget. Etter noen viltre minutter hvor hun prøvde å komme løs så sov hun søtt og lå der en stund. Etterpå kunne hun tusle rolig rundt og gumle på alt som er.

Dagens høydepunkt var en tur i bånd. Tror vi brukte om trent 45 min på turen som egentlig tar 10 min. *flire* Myyye å utforske og titte på og for å ikke snakke om alle de skumle bilene som raste forbi. Måtte stoppe og la henne komme opp på fanget for å fordøye intrykk innimellom og så gikk vi videre når hun sluttet å skjelve. Aro syns IKKE det var noe stas, han hater å gå langs trafikkerte veier, og mener at da går det overhodet ikke an å gå saaaakte og stoppe å snuse på alt og titte på bilene. Men vi kom oss da rundt. I morgen kommer Marit og Lars med burene jeg har kjøpt og så får vi kanskje besøk utpå dagen. Det blir spennende. Håper været holder seg så jeg får knipsa noen nye bilder av knøtta.

Syns hun begynner å bli litt tynn, sliter litt med å få henne til å spise nok. Har prøvd med kjøttdeig og leverpostei i maten uten at det falt i smak, prøvde med vom i dag, da gikk det ned på høykant. Så får fortsette med det hvertfall til et måltid om dagen så hun får i seg mat. Time hos alternativet er bestilt 13. april for vaksine og valpesjekk, samt sjekking av bakbeina til Aro. Syns han er lovlig stiv og legger lite vekt på ene bakbeinet. Hønemor tendensene slår til igjen… Får håpe jeg bare ser spøkelser på høylys dag og at det faktisk ikke er noe galt.

Ellers er alt fryd og gammen. Jeg skriver hjemmeeksamen og det går ugudelig treigt, men blir vel ferdig. Veldig praktisk å ha en hyper valp å skylde alle pausene på.

Dag 3: Ut i den store vide verden.

Så skriver vi snart slutten av dag tre. Lille knøtt er fremdeles superflink. Vekka meg i natt fordi hun måtte kaste opp noe av alt det rusket hun får i seg i løpet av en dag. Hun spiser ALT! Enda godt det kommer utigjen, sier jeg. Trapper er visst ingen hindring for småen, hun spretter opp de tre trappetrinda fra stua før jeg får sukka for meg, og nedigjen like så. Hun er ram. Aro syns nok at det er litt rart med et sånt lite småtroll som tusler i beina på han hele tiden, spesielt når han vandrer fremogtilbake fordi han er stressa, så da knurrer han litt for seg selv. Prøver å lære han at senga kan være hans plass, der kommer ikke hun oppi for egen maskin enda. Det tar vel ikke lange tiden før hun spretter oppi der og. Smidig er hun.

I dag har vi, som overskriften tilsier, vært ute i den store vide verden. Dvs, vi var en tur på besøk på jobben. Det medførte tog og t-bane, med masse folk og lyder. Aro var med som den støttende storebroren han faktisk (!) er. Han har aldri vært så rolig før når vi venta på toget, han misliker i grunnen iherdig å vente på tog, masse skumle lyder og sånt, og aldri så rolig på t-banen i hele sitt liv. Utrolig stilig å se at han virkelig tar seg sammen når knøtt er med, for han skal jaggu meg ikke vise at han er litt småredd. Store tøffe storebror det, ja. Stolt av han jeg.

Når vi da endelig kom frem så skulle hun liksom bli venner med Charlie da. Lille rare Charlie er litt merkelig, stort sett gikk det veldig bra, men innimellom så stivna han og begynte å kjefte. Knøtt skvatt litt et par ganger, men så var det påan igjen med å leke videre. Vi var tre stykker som passa på da, så han kom aldri nærmere enn til å si “groff”. Da vi gikk så snuste han masse på henne igjen. Så det blir spennende å se hvordan dette går. Planen er at hun skal være med på jobb på fredag, da uten aro og da skal jeg liksom jobbe da. *flire* Vi får nå se da.

Resten av dagen tilbragte vi i senga alle tre. Gud så slitsomt det er å ha valp, enda hun faktisk er omtrent den snilleste lille valpen som har satt beina på denne jord, så blir jeg helt utslitt. Må være det å ha øyne i nakken som er så slitsomt, og for ikke å snakke om all den friske lufta da. *ler* Hun er hvertfall vanvittig herlig, våkna av at hun drev å sutta og tygde på putevaret, da hun så jeg var våken så var det å rulle rett over på rygg og kooooooooooooose magen. Så kunne hun sove videre. Vanskelig er hun hvertfall ikke.

Prøver å lære inn litt rutiner og sånt da, men jeg er ikke helt enig med meg selv om hvordan de skal være, så det går litt så som så. Får ta en planleggingsdag enten i morgen eller onsdag. Ser ut som en av dagene skal være rolige, og den andre tar vi turen ned til fjorden for å se på store skumle vannet. Mulig vi får med oss Knut og Bindi. Lille sprettballen Bindi (som ikke er så lita i forhold til knøtt) er utrolig flink med valper, så da får vi noen positive opplevelser der og. Tar med oss alle vi kan få. Planen er valpekurs i slutten av mnd, og valpefest på lysaker 17 april. Og så må vi finne en dag det passer å sosialisere med bartebærtene i byen. Det blir bra.

Nå sover knøtta på fanget mitt etter å ha spist og doa. Aro ligger i gangen og gumler på en oksehale i fred og fordragelighet. Tror han syns det er deilig med litt tid for seg selv. Gleder meg til knøtta blir litt større sånn at han kan få litt mer kvalitetstid med mamsen sin igjen han og. Nå er det veldig mye valp og litt lite han, så skjønner i grunnen at han blir litt grinete.

Lovet bilder fra i går.

Aro har endelig skjønt hva knøtta kan brukes til, nemlig ha drakamp med!

Lar henne tilogmed vinne ballen:

Er ikke så enkelt å være like elegant alltid:

Mer leking:

Tror i grunnen de kommer til å ende opp som uadskillelige bestiser etterhvert. Han store slasken må bare finne ut hvordan hun virker og hun må finne ut hvor grensene hans går. Untill then får jeg være supersjef og gå i mellom om ting skulle gå litt på tverke innimellom.

Dag 2: still going strong.

Da var dag to over. Abby er fremdeles like skjønn. Ingen uhell inne i dag. Så jeg er stolt av både meg og henne. Aro har endelig funnet ut at knøtta kan brukes til å ha drakamp med, så de styra og kosa seg i hagen tidligere i dag. Vi hadde besøk av Håkon og hun beviste igjen at hun er veldig glad i folk. Ellers har vi gjennomført første tur i bånd nå i kveld. Det gikk over all forventning, men hun syns nok det både er skummelt og kaldt, så hun ga klar beskjed om at hun skulle inn og opp i et varmt fang. Så nå ligger hun innpakka i genseren min og skjelver. Så vi går rett og slett å legger oss under dyna. I morga skal vi på jobb, så er fryktelig spent på hvordan det går…

Bilder og mer kommer i morgen.