Om ingenting og litt til

I dag har jeg knapt lea på en finger. Sovna supertidlig i går, og våkna med tåkesyn, stiv og vond kropp og hodepine i dag, og sånn har egentlig dagen gått. Slokna på sofaen etter middag i dag også, så nå endelig begynner jeg å kvikne til litt. Deilig med en dag uten å måtte gjøre noe fornuftig.

I morgen skal jeg kidnappe lille basenji en stund og se hvordan knøtt og hun går over ens på Knøtt sine enemerker, men det krever at jeg får gjort noe fornuftig i løpet av kvelden her. Gleder meg! Håper på fint vær så jeg får tatt noen bilder av snuppene ute.

Fikk en trist melding i bloggen her om en petit som har fått samme diagnose som Rikke hadde. Panikken kom et øyeblikk her, siden knøtt har slitt med ryggen, men fornuften seiret heldigvis og panikken gikk sin vei. Sjansen for at Abby har noe sånt er så liten som det går an å bli, men jeg kommer nok til å holde et ekstra øye med henne. Som om jeg ikke er hønemor nok som det er. Stakkars lille hund kommer til å bli halt med til vet. bare hun hoster… Sånn er det å være hund her. :p Jeg har lest at det er funnet syringomyeli på griffons, men etter som jeg vet så er det ikke i nærheten av den forekomsten det er på cavalierer. Så da burde jeg være trygg. Tror jeg… Ok, panikken er ikke helt borte, men nesten.

Knøtt setter tydelig pris på en dag der det ikke skjer noe spesielt, hun har stort sett veksla mellom senger, sofa og fanget mitt i dag, avbrutt av en lekepause nå og da og tisseturer. Fikk rå kylling til middag i dag, det var snacks, ville helst ta det med seg opp i sofaen, men etter litt protester fra meg så var det greit å spise det på gulvet. Hun har ikke fått løpetiden enda, så da blir det besøk til Unni og gjengen på lørdag. Lenge siden Unni har sett henne nå, så spent på hva hun syns om lille krapylet mitt.

Avslutter med bilder fra søndag:

Yep, hunden er gal. Og når jeg ser de bildene så klarer jeg ikke helt å se for meg at det skal være noe galt med henne, så hun er nok frisk som en fisk.

Lykke til på veien Påsan

Påsan ble hentet i går. Han skal bli storbonde på et lite småbruk, der får han selskap av en annen kanin, katter og hund. Jeg syns det er fryktelig tomt og rart her uten han, og skulle gjerne beholdt han selv. Men, dersom han trives der så vet jeg at hun kan tilby han hundre ganger mer enn det jeg kan. Skal holde kontakten med eieren, og har en avtale om at dersom han ikke trives så kommer han tilbake hit, og da blir han her. Men vi krysser fingre og tær og alt som er for at han og Simba blir gode venner og lille Påsan får herske over sitt nye kongerike.

Lykke til videre, lille, vakreste kaninen “min”.

Henta objektivet i går, og klør i fingra etter å få testa det. Så tror jeg skal prøve meg ut om det ikke begynner å regne ganske snart. Været er ikke så mye å skryte av, men burde være mer enn nok lys til å ta noen actionbilder av mongodog.

Knøttis var forøvrig med på Harrytur i går, så har fått ny seng og noen nye leker og litt sånt. Søta oppførte seg så og si eksemplarisk (syns jeg da, har ikke spurt de andre som var med). Var med inn i alle butikker bortsett fra mat- og godisbutikken. Ellers venta hun i bilen. Hylte litt og kom seg ut av buret, men hadde ikke gjort noe galt, så da er jeg happy. Hun klarte jo selvsagt å få i seg veisalt da vi stoppa for å spise i spydeberg, så plutselig hadde jeg en hund som så ut som hun hadde rabies, skumma verre i munnen. Fikk tak i litt vann og spylte litt i munnen så ga skummeingen seg, og har ikke merka noe annet på henne. Så da satser vi på at veisalt er rimelig ufarlig å spise.

Jeg fikk kjøpt meg kylling, cola, redbull, godis, stasj og en ny dragelysestake. Skal vel ikke se bort i fra at det ble en ting eller to til Oliver også.

Nå står mongodog å turner på sofakanten her, så vi får komme oss ut. Jeg skal jobbe i natt så greit å få ut litt steam før det.

Bilder kommer, kanskje, senere.

tittelen som gikk sin vei

Jeg hadde en god tittel her for omtrent 10 sekunder siden, men tror jammen meg at den gikk sin vei. Kanskje jeg kommer på den igjen etterhvert.

Dagen i dag har bestått av jobb. Først møte, og så jobb. Møte på mandags morgen kl 9 burde vært forbudt ved lov. Men det gikk da greit, kaffe er en fin ting. Knøttis var i forvaring hos AC og Escada, og det merkes at hun har ligget mye i bur i dag, hun er dritsliten. Lå i bur endel etterpå og, siden det kom folk og litt diverse. Frøkna var rimelig ilsk på en dame med handleposer som kanskje muligens kunne vært hund i stad. Best å gneldre litt sånn bare i tilfelle, det kuuunne jo hende at det hoppa en firbeint sak ut av posene vel? I tillegg truer løpetiden med sin ankomst, og som den fjortissen hun er så tipper ting litt over pga. hormoner om dagen. Håper bare hun drøyer den løpetiden bittelitt så jeg rekker å besøke oppdretter først. Spørs om det er så poppis å komme med løpsk frøken dit.

Har en ting til jeg har såå lyst til å skrive litt om, men redd for å jinxe det, så jeg drøyer det til jeg vet litt mer hvordan det går.

Venter forøvrig på at min nye kjærlighet skal komme i posten, den ser omtrent sånn her ut:

Kosta en hel ganske stor formue, og jeg gleder meg som en liten unge til å teste den. Hvilket betyr at kamera gikk foran planene om akvarium igjen, så får utsette det noen mnd. til jeg har spart inn pengene igjen.

Etter nattevakt i natt til søndag så mente Knøtta at det var helt kurant å vekke meg ganske tidlig, det endre med at jeg gav etter og rusla ut på en litt lengre tur med Galskapen, kamera, leke og gobiter. Noen bilder måtte det jo bli da.

Mongodog in action:

Mongo is as mongo does:

“You wan’t a piece of me?!?”

Nei, hun er ikke helt riktig skrudd sammen. *flire*

Ser tendenser til ørlitegranne halting på ene bakbeinet igjen, men håper egentlig det bare er at hun er sårbeint. Uansett så må jeg til vet. med henne for vaksine snart, så får ta en sjekk igjen da om det ikke gir seg.

Avslutter med en sympatierklæring til Kristin sin Zæcar som har blitt “tante” og må gå med krage. Og krage, vel, det har vi erfaring med. *flire*

Rikkemor først.
Krage eller ei, pute skal man ha:

Aro på sin side, hadde en ting og to å si om den saken:

Sko og alenetrening.

Hjemmealenetreningen fikk seg et skudd for baugen her på tirsdag. Jeg var litt for tøff, det syns ikke frøkna noe om. Så etter en time og førtito minutter ble tausheten brutt av sutring, etterfulgt av hjerteskjærende uuul. Det er mye lyd i en så liten tass, gitt. Hun hylte til jeg kom tilbake. Det vil si en halvtime. Hun er ikke hysterisk på samme måte som hun har vært før, bare fryktelig ensom og ulykkelig. Testa en time i går, da begynte hun å sutre etter førti minutter, så jeg må visst gå tilbake til scratch omtrent. Pokker!

Vel, jeg får legge om taktikken. Har fått tips om å lære henne å være mer på badet når jeg er hjemme og, det syns hun ingenting om, og klager med en gang. Så har gjort en ørliten justering på det. Mat og vannskåla har flytta permanent ut på badet, hun har teppe og tyggebein, pluss madrassen i hylla og eventuelle klær jeg slenger fra meg. Men istede for å lukke døra foreløpig når jeg er hjemme, så har jeg bare sperra døråpningen med et tørkestativ på tvers. Da kan hun i teorien bare hoppe over og finne meg, og hun hører meg hele tiden. Og jeg går forbi med gjevne mellomrom og sier hun er flink og slenger inn godis. Tanken er å trene MYE MYE MYE på det fremover, og mange korte turer hvor hun er helt alene med døra lukket. Og gradvis lukke døra når jeg er hjemme også. Planen er da at hun skal synes det er helt greit å være på badet uansett hva jeg gjør. Og så øke tiden. tanken om å flytte henne inn på soverommet har slått meg, men tror jeg holder meg til badet til det enten funker bra, eller overhodet ikke funker lenger. Da har jeg liksom et alternativ til før jeg gir opp. I skrivende stund ligger hun og gumler på en oksehale. Hører smattingen helt ut hit. Må bare passe på å slippe henne ut før hun blir lei…

Over til mer meg og mindre hund. Jeg tror jeg er genedisk indisponert for evnen til å være “pen dame”. Det bare funker ikke. Nemlig. Ta for eksempel torsdag. Jeg skulle på møte på jobbting, (jeg har forøvrig jobben en stund til, håper jeg. ) så jeg fant ut at jeg skulle prøve å se litt mindre ut som en boms, og litt mer ut som en pedagog. Jada, som tenkt så gjort. Siden hennes høyhet Den store knøttis av berkgrystallen ikke vil være alene, så måtte jeg jo fikse pass til henne. Mette kunne ikke, Miriam kunne ikke så da var AC min reddende engel for anledningen. Jeg er evig takknemlig!

Smart som jeg er så tenkte jeg at det kunne jo være greit om vi gikk tur sammen før jeg dro på møte. Så jeg drar da, iført nye støvletter (jada, jeg digger dem fremdeles), svart kåpe, svart bukse, svart topp og grønn jakke. Alt i alt så jeg faktisk omtrent respektabel ut. Dere ser allerede hvor det skjærer seg? Mhm… Vi drar på tur da, med en stk. Knøtt og en stk. Escada. Og jeg tror vi kommer omtrent hundre meter før Knøttis lager potespor på buksa mi første gang. Og sånn fortsatte det. Før vi begynte på turen fikk jeg spørsmålet om skoa var greie å gå på, og det er de jo. Så vi rusla rundt i nesten en time. Vel tilbake var det å drive heftig førstehjelp på buksa mi for å få bort noen flekker, så tusle ned til trikk. So far, so good. Etter trikken så er det en drøy km å gå til fagsenteret om jeg ikke skal helt ned og via byen. Omtrent halveis begynner det å gjøre vondt under beina… Det sier seg selv at det ikke kunne gå bra. Jeg kommer da opp, heldigvis i kjent stil, ti min fortidlig, så jeg rekker å se at ene buksebeinet mitt er grått avsøle. Fikk drevet mer førstehjelp på det og hvilt beina nok til at trappene gikk uten problemer.

Vel hjemme igjen, etter å ha gått tilbake til trikken, gått fra trikken og opp, henta knøtt, gått ned til trikken, gått fra trikken til banen, gått fra banen og hjem og får eeeendelig av meg skoa og får se resultatet: Tre vannblemmer under hver fot… Nestegang tar jeg joggeskoa.

Et par bilder på tampen.

Er det dette som er den berømte pølsedressuren enkelte hundtrenere går så hardt ut mot?