Nedtellingen starter

I dag er valpisene seks uker og en dag. Var å hilste på dem i helga, og du verden for en utrolig skjønn gjeng av svarte pøbler. Forelska meg i hele gjengen. Fant selvsagt en favoritt, men jeg likte de to andre tispene også veldig godt, så jeg blir ikke noen videre skuffet om jeg ikke får favoritten. Alle tre var trivelige og tilgjengelige små troll med skarpe tenner. Hanhundene var selvsagt like flotte, men konsentrasjonen min var mest på tispene. Om… 16 dager så har jeg valpisen min i armene, og tiden som hundeløs er over.

Tiden som hundeløs går faktisk overraskende greit. Jeg savner jo Abby noe helt absurd, men sånn er det. Det har nok ikke helt gått opp for meg at hun ikke er mer, men det går fremover. Jeg vet jeg gjorde det riktige, den vissheten blir bare sterker og sterkere etterhvert som jeg ser tilbake og ser ting klarere. Knøttis ville aldri fått det livet hun fortjente. Så hun får leve videre i hundehimmelen sammen med resten av gjengen vi har tatt farvell med, og jeg lever i den naive troen på at vi møtes igjen. En illusjon jeg ønsker å få beholde, så alle realister – gå bort med seg!

Valpebesøket resulterte selvsagt i en hel haug med bilder, og jeg må jo nesten legge ut noen her. Det var veldig gøy å få hilse på oppdrettere, voksne hunder og valper og se hvordan de var. Bli møtt av en så trygg og fin gjeng var en opplevelse. Tror aldri jeg har møtt så mange riesen i en sånn setting før, og jeg ble veldig positivt overrasket.

Mindre pjatt, mer bilder:

Er de ikke nydelige?