Oppdatering på bartebein

Jada, vi surra oss til vet. i dag. Zoe var skuffa over å se meg i denne settingen, igjen. Men hvertfall – hun trykka og klemte, så på bevegelser og så en hel del. Hun ER stiv i beinet, og hun avlaster det, vil ikke bøye hase og kne, så vrir det når hun går. Men vi får utslag på at hun har vondt i hasen, dog ingen hevelser eller noe som kjennes unormalt. Tok bilder av hasen, og fant heldigvis ingenting der. Så da er jeg nesten like langt. Det vil si, hun kan ikke si hva som er galt med valpen min, men hun kan si at jeg ikke er hysterisk hønemor som ser ting som ikke er der. Zoe er muskel og skjelettnerd, og er helt enig med meg i at Krokodillen ikke har noe godt av å gå å feilbelaste – hun skal vokse masse mer og det andre beinet og ryggen har ikke godt av den ekstra belastningen som blir når hun ikke bruker venstrebeinet skikkelig. Venstrebeinet har heller ikke godt av det. Håper det er muskelrelatert og ikke noe dritt med bruskløsning og sånne ekle greier.

Oppsumering:
Den gode nyheten er at det ikke viser noe på røntgen. Den dårlige nyheten er at vi ikke vet hva det er. Håper på muskelrelatert, som går seg til når hun vokser. Smertestillende ved behov, tøye og strekke forsiktig hver kveld, massasje, og passe på å varme opp godt før hun får løpe villmann. Ta henne med på alle normale ting, men se an formen. Dropper frilek med andre hunder en stund, siden det er skrekkelig belastning på beinet, men hun må jo sosialiseres og miljøtrenes likevel. Røntgen igjen om 2 mnd. om hun ikke er 100% bra. Blir hun verre så er det jo selvsagt rett tilbake igjen, jeg har vel både mobilnr og mailadressa til Zoe, så jeg kan drive skikkelig terror om jeg blir bekymra.

Hun vokser fint, er fint i hold, ikke noe å utsette på noe annet, og ekstremt fin og grei å håndtere. Itteno problem – sa Kahlo og gumla litt på vet. *flire*

Vekta stoppa på 11,75 kg i dag, så hun begynner å vokse seg til, gitt – det er et kg mer enn onsdag for en uke siden.

Ellers, torden!

Enhver wannabefotonerd med respekt for seg selv, har minst ett lynbilde.

Greker’n

I dag møtte vi Grekern Scilos med eier. Kahlo fikk leke og herje fritt siden jeg skulle teste beinet hennes for å se hvor mye hun halter og ikke. Hun var synlig halt i flere korte perioder, og mindre synlig – avlasta, resten. Vi har ny vet. time i morra, siden hun er blitt verre enn hun var på onsdag.

Anyhow! Bilder, det var det som var poenget:

Takk for turen!

En hundeløs bildeblogg

Ja, tro det eller ei, men jeg klarer faktisk å ta bilder av annet enn hunder. Jeg vet det er vanskelig å tro på, så jeg legger ut bilder som bevis:

Neida, jeg har ikke slått meg i hodet med noe hardt. Kahlo var med hun. Kompis henta både meg og Kahlo, og så durte vi avgårde til hellerudsletta. Jeg ville teste kameraet på nye ting og han ville ha bilder av nye hobbyen sin. Kahlo lå trygt i skyggen eller var i bånd hos meg, hun hadde fryktelig lyst til å løpe bort og titte på helikopteret hver gang det landa. Kunne nok godt tenkte seg å ta en jafs av de lange fine rotorbladene.

Playdate igjen

I dag satte vi kursen mot vann igjen, dennegangen ferskvann. Jeg og Kahlo tok banen for å møte Ane med Amigo og Tingeling. Så fant vi et vann, og moroa begynte!

PS. Anneli: Kahlo har en sele på seg, råååååsa er viktig for å vise at snuppa er jente. :p

Tingeling prøver å hypnotisere meg til å kaste bustekrokodillen på sjøen:

Amigo elsker vann:

Krokodillen glemte seg, og byksa etter Amigo, og vips, der var det dypt.

“IKKE LE!”

“Skal ta dere jeg!”

Sååå skjønn når hun er sliten da…

Masse bilder, ja. Litt enklere å ta bilder der vi var i dag. Mindre folk, og hundene kunne være løse, sånn bortsett fra når jeg måtte plukke en stk. Krokkis bort fra en stk. lei Tingeling. Krokodillen er virkelig ikke noe grei med småttiser.

Bakbeinet hennes knoter igjen, var synlig halt i perioder både i går og i dag, så tenker jeg ringer og hører når Zoe er tilbake fra ferie på mandag.

Playdate!

Bytur

I dag ble det bytur på lille krokodille. Første gang nede i oslo sentrum, hun har bare vært rundt i området her tidligere. Lillemor takla det på strak arm, er ferdig med å syns at t-bane er ekkelt, nå er det bare drepende kjedelig, så da må vi gumle litt på alle bein som er i nærheten.

Måtte ta bilde da vi venta på banen hjemover. Ti på halv fire på oslo s. Der ligger Kahlo og syns tydeligvis at det er helt naturlig å ligge på gulvet og gumle på en grisehale:

Fontena på national teateretet var skrekkelig spennende og hadde hun fått vilja si så hadde hun garantert jumpa oppi. Jeg syns vannet lukta litt klor, så hun fikk nøye seg med å plaske med fremlabbene og fange litt dråper. Og, kanskje liksom at en søkkvåt valp er litt kjedelig å bli overfalt av, så Marianne ble bare overfalt av en delvis våt valp. Vi rusla litt i byen, innom en dyrebutikk, satt litt i skyggen og vips så var det tid for at jeg måtte luske inn for vaksiner. Kahlo syns tydeligvis at det overhodet ikke var noe problem at jeg forsvant. Da jeg kom ut igjen ble jeg møtt av en happy valp som lå å gumla grisehale og kosa seg.

Hun sovna som en stein da vi spiste, og kunne ikke brydd seg mindre om folk og hunder gikk forbi, eller trafikken. Tilogmed noen som skritta fint over henne uten at hun gadd å bry seg om det. Flinke lille!

Puster med magen igjen.

Veterinærbesøket i dag gikk bra. Hun avlaster venstre bakbein, men siden han ikke kunne finne noe hevelser, eller tegn til smerter hverken i kne, hofter eller rygg, så satser vi på at det går over av seg selv. Blir det verre så drar vi selvsagt tilbake. Og dersom det er likt om en mnd. så ville han se henne igjen så får vi vurdere om vi skal ta røntgen. Men pr. nuh skal jeg ikke bekymre meg (hah! letter sagt enn gjort, men vi prøver). Hun har en strekk i skulda, så det var fremdeles litt ømt men siden hun stort sett er haltefri der, så bryr vi oss ikke om den. Konklusjonen til vet. var at å holde henne i ro, antakeligvis ville føre til tidlig sinsykdom hos eier, og det var jo absolutt ikke ønskelig.

Så da kjører vi igang igjen, og jeg tror ikke jeg kan beskrive hvor UTROLIG digg det var å kunne gå ut på fotballbanen i kveld og slite henne ut med lek og moro. Hun herja litt da hun kom inn, som hun alltid gjør, men slokna kjapt og ligger i skrivende stund halveis under senga og purker og sover. Jeg har hatt en hund som nesten har klatra opp etter tapetet siden lørdags ettermiddag, og ja, jeg har mye tålmodighet, men ikke SÅ mye at jeg takler flere dager med galskapen så gal. Var veldig fornøyd med oslo dyreklinikk, prisen var stiv, men jeg kan puste igjen. Det merkes at jeg har en aktiv hund, og jeg digger henne.

Mamma er her, og hun sier at Kahlo har vokst masse. Jeg ser det ikke så godt, annet enn at hun er på vei til å vokse utav sele nr to siden jeg fikk henne. Vekta viste 10,8 kg i dag, så hun har helt klart vokst. Fine lille snuppa. Fikk forøvrig masse skryt av vet. for at hun er så grei å håndtere. Han spurte om jeg har jobba masse med det. Det har jeg jo i grunnen ikke, men blir jo litt som vi ikke tenker over. Jeg syns jo selv hun er veldig enkel og fin å håndtere, og vokste en liten meter da vet. syntes det samme. Man har lov til å være stolt over sånt! (Spesielt siden Knøttis var et helt lite helvete å håndtere frem til hun ble 6 mnd. *flire*)

I morra skal vi ha en kaffedate med Marianne, og hun skal være barnevakt mens jeg er innom legesaken og får vaksinene mine. Må visst ha noen av dem før man skal til afrika. Jeg prøver hardt å fortrenge at jeg skal stikkes med nåler. Det gååår så bra så.

Kommer nye Kahlobilder på fredag tenker jeg, da er det planlagt playdate med Maximus igjen, så da må kameraet vært med.

Hønemor og valpebein…

Yepda, den korte historien er at: Kahlo er halt. Og hønemor meg freaker til de grader. Jeg har begynt å puste igjen nå da, men det så dårlig ut med den pustinga i går kveld og tidligere i dag.

Den lange historien er som følger:
Altså, vi rusler på tur, K er løs, klokka er sent, ingen folk, jeg har gobiter og klikker, så uansett ingen fare. Grei oversikt og alt. Går ned en sti, eneste greia med stien er at det er nedoverbakke. K driver å surrer rundt bak meg, jeg begynner å gå opp grusbakken og der kommer K på høyde med meg og vil ikke tråkke ned på venstrefoten! Jeg setter meg rett ned og begynner å undersøke foten, ingen ting i tredeputen, ingenting mellom, ingen borrer i pelsen, ingen verdens ting. Kjenner og trykker og klemmer på foten, K sier ingenting… så jeg ser hvordan hun går, hun vil ikke tråkke på foten. Jeg bærer henne resolutt opp bakken, til heftige protester fra henne. Setter henne ned igjen og hun begynner å legge vekt på beinet. Men bra er det ikke. Legger også merke til at hun går rart bak. Bøyer liksom ikke ene kneet skikkelig.

Vi kom oss da inn, var jo ikke langt unna, og får prata med folk og alle sier det samme – se det an til i morra. Pust med magen. Ok… Fikk sjekka henne når hun hadde roa seg, og fikk respons på en muskel “bak” skuldra, hun reagerte når jeg trakk foten fremover og var litt varm i området. Bakbeinet fikk jeg ingen respons på. Hun la seg til å sove etterpå, og ble skrekkelig stiv og vond…

I dag hadde hun ingen planer om å bevege seg mer enn hun måtte på morraturen og jeg dør litt innimeg. Sjekker åpningstider hos veternærer og ringer fortvila til oppdretter for å høre om de har noen tips og høre om det kunne være voksesmerter i bakbeinet, Børge sa at hun nok er for ung til det. Jeg ringer akuttvakta til oslo dyreklinikk og snakker med dem, de kunne selvsagt ikke si allverdens over telefon, men mente jeg skulle komme ned om det plaget henne. Sant å si så var det vel meg det plaget mest, hvertfall der og da.

Etter et en stund bestemte jeg meg for å hvertfall dra nedover og se hvordan hun responderte på bevegelse. Heldigvis gikk hun av seg den verste haltingen på frembeinet i løpet at turen, så etter å ha prata med oslo dyreklinikk igjen så ble vi enige om at jeg ringer på mandag og bestiller en skikkelig sjekk av hele henne. Sendte melding til Cecilie (mens jeg mumla noen forbannelser over at hun ikke jobber i norge lenger… savner henne!) og spurte om hun kunne anbefale noen, siden Zoe er på ferie, og sa hva som hadde skjedd. Fikk noen tips der. Snille damen.

K har sovet endel i dag, og stressa og pesa fælt en liten stund, så bare sånn for å ikke ha oversett noe så sjekka jeg om hun hadde feber. Det hadde hun ikke, en ting mindre å bekymre seg for.

Ja, jeg er hønemor, jeg overreagerer og hele regla. Men jeg orker for f*** ikke flere syke og skada hunder! Har lyst til å bare sette meg ned å grine. Kahlo må bli frisk og fin… Holde en 11 uker gammel valp i ro er et mareritt i seg selv, og med mine erfaringer så er hele greia rett og slett dødskjip.

Krokodille vs. Piraya

Lille Krokodille (som ikke er så lita lenger) har vært på playdate med BC’en Bonnie som er en drøy mnd. eldre. De to hadde det virkelig moro sammen, var like glad i å gumle begge to.

Say cheeeeeeeeeez:

14 dager!

Da har lille Krokodille vært hos meg i 14 dager, allerede! Jeg blir bare mer og mer fornøyd med henne. Vi har selvsagt masse å jobbe med, og kallenavnet “Krokodille” har sine grunner. Men hun er en aldeles skjønn valp som virkelig har et bra utgangspunkt for å bli hunden jeg vil ha.

Vi starta dagen med å kjøre litt T-bane. Det var i grunnen litt unødvendig mente Kahlo, men det gikk da fint likevel. Ser ikke ut som det skal bli noe problem med sånt. Jeg prøver å ta henne med på noe nytt hver dag, om det så bare er at vi går en ny vei på lufteturene, eller leker en ny plass, ikke noe stort nødvendigvis, men vil ikke at ting skal bli vaner helt enda. Jeg sniker inn litt alenetrening i løpet av dagen, med at jeg går fra henne på soverommet. Soverommet er tiltengt å være hennes plass når hun er alene, og så langt går det fint. Sover hun, så gidder hun knapt å lette på hodet, er hun mer gira så kan hun si fortelle meg litt mer hva hun synes. Har ikke kommet så langt at jeg går ut av leiligheten enda, men driver å åpner ytterdøra endel ganger sånn at det ikke skal bli noe stor greie utav det.

Hun vokser som ugress, og begynner å bli tung å bære med seg til heisen, så jeg håper hun snart skjønner at hun må helt ut før hun tisser, selv om hun er tissetrengt.

Ellers var det jo strengt tatt på høy tid med nye bilder:
Det er ikke like lett å være elegant alltid:

Men søt har man alltid tid til:

Kahlo skal bli Dumbo når hun blir stor: