Fikk ikke oppdatert i går. Ingenting revolusjonerende ble funnet på røntgen. Zoe ville ikke si så mye mer enn det egentlig, siden det er andre veterinærer også som skal se på bildene, ville hun at de skulle se på det uten at hun har sagt at hun tror hun ser noe der eller der. Helt greit for meg, så lenge hun sa at hun ikke så noe alvorlig.
Dagen i går var grusom. Selve vet.besøket gikk forsåvidt greit, lillemor veier forøvrig 14,1 kg!!
Var endel forsinkelser – så vi ble sittende å vente en stund, så ble lillemor dopet ned, og jeg måtte gå ut å vente. Jeg HATER å vente sånn… Kl 4 var vi ferdige, med en hel haug med bilder, en halvdopa hund, mange penger fattigere og en trøtt og sliten meg, sjangla vi ut i taxien og reiste hjem. For de som husker taxihelvete jeg hadde sist jeg tok taxi, så kan jeg betrygge dere med at oslotaxi gjorde jobben sin og jeg fikk en MEGET hyggelig dame som sjåfør, jeg fikk sitte foran med lille halvsovende krokodillen foran beina, fikk hjelp på både inn og ut av bilden, og rett og slett kjempegod service!
Zoe sa i fra om at hun kom til å ha vondt etterpå, så jeg regnet med hun skulle få en pille og sove av seg rusen, men neida, den gang ei. Vi kom knapt inn døra før hun begynte å pese og stresse. Fikk i henne pillen og litt mat, og prøvde å overtale henne til å slappe av. Men nei, hun ville heller hopper rundt og være helt idiot – øya gikk omtrent i kryss og tenna gikk i et kjør. Hver gang hun prøvde å legge seg ned så ble hun liggende å pese, så ble hun mer og mer urolig før hun måtte fly litt igjen. La henne endel i gangen, da lå hun i det minste forholdsvis stille, men pesinga og stressinga var der like fordømt. Hun virket rett og slett plaget. Nesten psykotisk. Kl 02, etter en ekstra smertestillende, sovnet hun eeeendelig, og sov lenge i dag.
I dag har hun heldigvis vært så og si normal. Klør fælt i tenna så biter endel på alt og alle, men har bakkekontakt og er ikke stressa og gal som hun var i går. Vi har lekt litt ute i søledammene og klikkertrent litt inne, så hun har faktisk sovet mesteparten av dagen. Ryggen er skrekkelig øm, sikkert verre enn normalt pga. strekking og sånt under røntgen i går.
Meg er et helt annet kapittel, jeg er så skrekkelig sliten og lei, er ny instruktørsamling neste helg, men jeg orker ikke dra. Kahlo er nok i trondheim da, og da står jeg uten hund igjen, jeg har nada nix motivasjon til å trene skikkelig og er rett og slett dritlei alt som har med hund og trening å gjøre. Har fått tilbud om å låne andres hunder, sier tusen hjertelig takk for det, men neitakk. Hva som skjer med kurset videre, det vet jeg ikke, det avhenger av Kahlo. Jeg er hakket fra å gi opp hund helt og holdent, jeg orker ikke enda mer sykdom og elendighet. Jeg ser drømmehunden i Kahlo, en hund som bare blir begrenset av meg, hun har ALT! Lek, kamp, jakt, sosial, uredd, bulldoser, kosete, smart, kjapp, ja… alt jeg ønsker meg i en hund generelt. Hun er en gedigen Abby, de er skrekkelig like. Var, eh, ja. Veldig lik måte å leke på, like nysgjerrige og tøffe. Jeg nekter å se at enda en “perfekt” hund visner hen i armene mine og blir borte for meg… Jeg er overhodet ikke over savnet av Abby og de andre, og da sliter vel dette enda mer på meg.
Og; nestemann som sier jeg må tenke positivt får en tupp i leggen.
Henta henne i trondheim på lørdag. Marit, Lars og Bridie stilte opp som sjåfører og selskap og vi dura oppover. Ble møtt av en lykkelig Kahlo, som nok syntes at en uke på Hegra uten mammen sin holdt. For hun var helt klar på at hun skulle være med meg da vi dro. Tok turen opp og ned på samme dag, det gikk overraskende greit for hele gjengen. Magen min mener jeg har stressa litt for mye i det siste, så den fant ut at den skulle stikke litt kjepper i hjula, men det gikk på et vis det og.
