Stolt!

Nå er vi hjemme igjen etter en fin, men slitsom, tur til stavanger. Og, som overskriften sier, jeg er stolt! Sprekkeferdig av stolthet, faktisk. For, duverden, for en utrolig herlig liten hund Kahlo er å ha med seg. Det er overhodet ikke noe problem. Hun takler alt hun her. Selv i spøkelsesperioden så takler hun; fly, sitte bak i bil, nytt hus, nye hunder, nye folk, kjøre buss, taxi, sitte alene i fremmed bil. Alt! Hun er miljøsterk til tusen, og roer seg ned over alt. Det er så moro å ha henne med at jeg får knapt sakt det. Hun har vært supersliten noen dager også, og det slår bare ut i at hun vil sove, overhode ingen overslag til stress. Selvsagt girer hun seg opp og er hoppende glad, og veldig valp, men hun er faktisk ikke mer enn straks fem mnd. gammel.

Hun tisser litt av skrekkblandet fryd når hun møter noen mennesker, men etter et par ganger så slutter hun med det. Hun og Truls ville selvsagt helst leke 24/7 – men bånd på Kahlo inne løser den greia fint, og hun roa seg helt supert! Truls var flink han og, men han har litt mer bagasje med seg enn Kahlo, så må jobbes litt mer med før han roer seg.

Det var utrolig gøy å få treffe Truls igjen også – han er seg selv lik, men samtidig veldig forandra. Han er fremdeles hoppende glad, full av energi, og litt for mye stress – men han har blitt så utrolig fin. Kroppen har mer muskler, han virker om mulig, enda gladere og en god del mindre stressa enn han var sist jeg så han. Hele bikkja bare lyser av at nå har han det bra. Siden jeg hadde lyst til å beholde han selv, så er det utrolig godt å se at han egentlig ikke kunne fått et bedre hjem. Bror har fått en helt super innkalling på han ved fløyte, så den bikkja er ikke dum. Jeg jobba bittelitt med han med trekking i bånd, og han tar hintet superkjapt, så når bror bare finner tid og ork til å ta den treningen, så tror jeg Truls kan bli en svært så behagelig hund å gå med i bånd også. Selvsagt er det mye som skal jobbes med enda, men jeg syns de to gutta har gjort en veldig bra jobb med hverandre jeg.

Truls’ern er nok litt “mye” for Kahlo enda, spesielt i dag så virka truls litt vel overgira og det slo ut på at istede for å leke med K, så ville han bare knøvle henne. Det syns jo ikke hverken jeg eller K er no moro, så det løste vi med å søke etter kyllingbiter og leke med bånd – da fikk dem løpt og kosa seg sammen før vi satte nesa mot flyplassen. Tror Kahlo gleder seg til å bli stor nok til å hamle opp med Trulsern uten hjelp fra muttern.

Vi hadde en herlig tur med Ingvild, Knott og Zima på fredag, Truls møtte sin overkvinne i hastighet i Knott, og Kahlo fikk føle hvordan det var å rett og slett bli løpt i fra. *flire* Hun ble merkelig langbeint, klumsete og rar vedsiden av Truls og Knott i fri flyt. Desverre så var været så kjipt at det ble ikke noen bilder fra den turen, men det ble da bilder fra strand og kurs likevel:

Savner stranda “mi”, jeg…

And they called it puppy love:

Våt og… rar?

Trulsern er en sosial fyr, og langer ut sammen med en annen liten sak vi møtte:

Yep, Truls, ja

Fine stranden, med fine bølgene…

Truls på vei inn etter et mislykket pinneoppdrag, det kom en bølge, stor bølge. *flire*

Synkronristing

Hvem trenger grustak, når man har sanddyner?

Truls i lav høyde over kul’n

Lykke!

Bright light

Intens anyone? Noen som vil prøve seg på å gjette blandingen?

Takk for lånet

Så, jeg må bare ha med noen bilder av Trofast. For det første så er det ikke alle som noengang får møte en vaskeekte blodhund i levende live, og av de som får det, er det enda færre som får se, og ta bilde av, en blodhund som leker!

Bildeløs oppdatering igjen

Jeg har kameratørke delux om dagen, tror knapt jeg har tatt i kameraet på fjorten dager, det er jo unektlig litt krise. Men i morra er det slutt på det. Da setter jeg og korkodillen nesa vestover, og ankommer Sola med kamera og hele pakka. Løpe/leke/herje/være mongis-daten med Truls på hellestøe er allerede avtalt, så etter kl fem i morra; se opp for to gale svarte (ok – en mørk mørk brun, og en svart) torpedoer som flakser rundt og koser seg, etterfulgt av en lang stilk, og en mindre lang, noget rund i kantene ikke-stilk, av noen eiere, med kamera i hånd. Åh! Jeg gleder meg til å se kahlo kose seg og strekke ut på stranden. Lenge siden jeg har rusla på hellestøe selv nå, så det blir digg. Bildegaranti, jeg lover. Riktignok kommer ikke mine bilder ut før jeg er trygt tilbake i oslo, men bror sine dukker nok opp på nett tidligere. Åja, er visst kurs som er grunnen til vestlandsbesøket, men tror i grunnen jeg gleder meg mest til lange strandturer.

Såh, til rene oppdateringer da. Hvor var vi? Jo, nattevakter. Jeg nevnte sist at Kahlo debuterte som nattevakthund, og ganske riktig, fire netter med jobbing på rad. Og Kahlo? hun takla selvsagt det med glans. Skjønner ikke hvorfor jeg var redd for noe annet. Jeg derimot kjenner at jeg er glad jeg ikke jobber noe særlig natt lenger, og ikke noe særlig for adecco sånn generelt. Denne helga var det i tillegg dobbelbooking, pga. “#”#¤#¤%&”!”#!”#! adecco, som da ikke evner å gi beskjed og sende ut oppdragsbekreftelse og få svar på at arbeidstakeren har mottatt den. Pardon my french, men det der er ikke holdbart. Vel vel, snill som jeg er, så jobbet jeg de fire dagene jeg aldri hadde fått bekreftelse på. (Ja, dårlig avreagering, jeg vet – sånt overlater vi til bikkjene). Men siden jeg kun hadde fått bekreftelse på nattevaktene mine i desember, og ikke noe i september, så hadde jeg satt meg opp på pelskurs på lørdag, og jeg hadde forelesning på mandag som jeg måtte dra på. Så man kan pent si at det har blitt skrekkelig lite søvn denne helga.

Pelskurset var veldig fint å få med seg, fikk noen gode tips og svar på ting jeg har lurt på, og selvsagt brukt litt penger. Lille frk. spinnvill oppførte seg stort sett veldig pent – litt hopp og sprett og “lek med meg!” i starten, men stod fint på bord og lot seg håndtere greit. Hun vokser enda som et ugress, har ikke veid henne på en stund, men jeg merker at hun begynner å bli stor. Peeene snuppa mi. Hadde playdate med Maximus på fredags morgen, og han har blitt enda større. Rålekker kar det der, han kommer til å bli staselig herremann med bart, når han blir stor. Han og Kahlo leker fremdeles kjempebra sammen, det er full fart og stormende jubel.

Ellers driver jeg å jakter på noen som kunne tenke seg å passe Kahlo for meg mens jeg er på skolen. Det blir litt for lange dager med minst 4 timer alene for henne, så om noen vet om noen som takler en svart snill og grei energibunt, og har tid på dagtid, så hyl ut! (Jeg betaler selvsagt.) I tilelgg så lider jeg av heftig seperasjonsangst, les: jeg lager et problem utav alenetrening som ikke trenger å være noe problem i det heletatt, det skal jeg få skikkelig hjelp til å finne utav etter afrikaturen. To be continued, eller noe sånt.

Anyhow – dagene har gått i ett, og nå begynner det å bli alvor på skolen også. Blitt lite fornuftig planlagt trening i det siste, derimot veldig mye t-bane og heistrening – snuppa mi er FLINK. Får se hva spennende det kommer ut av kurset til helga, blir moro (og slitsomt) å se hvordan hun funker på ny plass, med helt fremmede hunder og folk, og skal liksom konsentrere seg. Lille fluehuet. *flire*

Thats all, folks – eller hva dem nå sier.

Bilder!

Jada jeg forsømmer bloggen, men her kommer bilder, bildene fra turen på toten, så de er ikke helt rykende ferske lenger:

Sånn. Visst er snuppa mi både smågal, langbeint og wannabe dumbo, men jaggu er hun pen når hun vil.

Nå i natt debuterer hun som nattevakthund, etter en iherdig lekeøkt med Maximus tidligere i dag, og et par lekeøkter med Escada nå i kveld, så må jeg bare si at dette går over all forventning. Hun sover som en stein på gulvet her. Hun har fått bein av AC, vann og medbragt teppe – så hun har det som plommen i egget. I morra tidlig skal vi møte Maximus igjen, så hun får frest fra seg før vi skal hjem og sove. Vi gleder oss!

Tribute to Aro

I dag er det et år siden han ble borte, og savnet er fremdeles fryktelig stort. Jeg har ikke så fryktelig mange ord egentlig, bare at jeg savner han vanvittig og skulle så gjerne hatt han med meg videre…

Savner deg, gutten min…

Det er moro å ha hund igjen! :D

Endelig, NÅ er det moro å ha hund. Kahlo er hjemme der hun hører til, jeg puster med magen, ser overhodet ikke på bevegelser (joda, jeg ser det om hun skader seg, ingen fare) og jeg har motivasjon til å trene igjen.

Skal få lagt ut nye bilder igjen snart. Dagene går med på kosetrening; jeg har bestemt meg for å få inn utgangsstillingen (inspirert av Nina og Maximus – de er utrolig flinke!) Hjemmealenetrening, heistrening, gå turer, løpe, leke og rett og slett bare nyte livet med Kahlo. Har “skulka” forelensninger nå i to uker, men nå er det ingen bønn mer, på tirsdag MÅ frøkna være alene hjemme i fire timer, og jeg gruer fletta av meg. Nope, bikkja har ikke seperasjonsangst, jeg har.

På lørdag skal vi på pelsstellkurs på skullerud, det blir spennende å møte schnauzermiljøet her. Håper det er hyggelige folk. Har møtt et par schnauzere her i området allerede, og alle syns snuppa mi er veldig fin, men veldig stor. Blir spennende å se hvor stor hun blir, hun var 16kg på sist veiing. Tipper hun er nærmere 18 kg nå.

Samtidig som at Kahlo opptar 99% av tiden min, så prøver jeg å finne ut hvor jeg skal bo videre og ommøblere her. Tips til fine, hundevennlige, bosteder i oslo tas i mot med takk (helst nærmere sentrum enn her). Får ikke helt møblene mine til å passe inn her, så jeg pønsker ut en ommøbleringsplan for å se om jeg finner noe jeg trives bedre med. Lurer på hva jeg ender opp med.