Så var Afrikaturen overstått. Desverre kommer det ingen bilder før jeg er tilbake i oslo og ser syn på å angripe bildene, men jeg kan bare si det sånn at jeg kan garantere noen bra bilder.
Turen har vært helt fantastisk! Til tross for litt kjepper i hjulene, så har jeg sett og opplevd masse, og jeg SKAL tilbake til Sør-Afrika igjen. Bror og jeg satte nesa mot oslo lørdags formiddag, fra Oslo gikk turen til Munchen, og derfra videre til Johannesburg. Var fremme i Johannesburg i nitiden søndag morgen.
Starta turen i Johannesburg med å møte Mamma, Jon og Bent, satte oss i leiebilen, som vi etterhvert ble godt kjent med, og dura avgårde – helt ærlig så husker jeg ikke hva området vi dro til heter, men plassen var Iketla Lodge. En utrolig fin lodge der vi møtte på hyggelige folk, og fine hytter. Her skulle vi være i to netter. Første kvelden rusla vi en tur på oppmerket løpye – fikk tatt noen solnedgangsbilder og natrubilder, og bare strukket godt på beina etter veldig lang flytur og lang biltur.
Dagen etter skulle vi ut for å se på noen utkikspunkt, desverre var det en grå dag, og skrekkelig mye tåke (kaldt var det og), så Gods Window var “stengt” med en stor hvit fin “gardin” av tåke, samme var et annet utkikspunkt (wonder view) – skulle være noen fine fossefall og sånt der, men det eneste vi så var en hvit vegg. Så bar turen videre til Blyde river for å se på fjellformasjoner etter vannet og “cannyon”. Der etter dro vi til et nytt utkikspunkt og denne gangen hadde vi litt mer flaks – vi fikk sett, og tatt bilder av, de fine runde fjellene – litt disig og skyete – men vi så i det minste litt mer enn hånda foran oss.
Dagen etter satte vi nesa sørover, etter mange timer i vår gode venn Caravellen, så endte vi opp i Mkuzi Falls Tent Lodge, og ja, ganske riktig, vi bodde i telt. Riktignok det første teltet jeg har vært i med både vannkloset, dusjkabinet OG badekar, men telt var det likevel. :p Første vi så da vi gikk ut av bilen var en antilope som stod å gressa – nærmere bestemt en Nyala. Nyydelige dyret. De hang rundt teltene hele tiden, de hadde lært seg at akkurat rundt teltleiren var det trygt, men møtte vi de samme dyrene da vi var på game drive – så var de skye igjen. Så dette var dyr som overhode ikke var temmet på noe vis.
Kl 04.45. dagen etter så ble vi vekket av nattevakten, 05.45 bar det avgårde i Land Roveren for å se på dyr. Vi hadde to slike turer hver dag, en tidlig morgen og en ettermiddag/kveld. Utrolig moro å se, hadde blant annet Norman som “tracker” – han satt fremme på et sete foran på bilen og speidet etter spor og dyr i terrenget, mens Petrus var sjåfør og Orakel.
Etter tre netter i Mkuzi, var det på tide å sette nesa videre, denne gangen mot St. Lucia. St. Lucia var tidligere en badeby, forbeholdt kun den hvite overklassen, nå er den mest kjent for at den har den eneste kyststripen i verden (tror jeg?) har krokodiller, flodhester og hai svømmende rundt i samme farvann. Her hoppa vi på en båttur opp til elva fra sjøen og opp til munningen av innsjøen for å se på dyre og fuglelivet i og langs elva. Fikk se noen krokodiller og et ukjent antall flodhester, samt noen fugler. Masse bilder, selvsagt.
Morgenen etter så oppdaget vi at vi hadde en apekatt”sti” gjennom hagen utenfor leiligheten jeg delte med mamma og Jon, og apekattene kom på løpende bånd – nydelige små, som jeg desverre ikke husker navent på. Fikk tatt en haug med bilder av dem, før vi satte nesa mot Petermeritzburg for å slippe av Bent på flyplassen der, og så dro vi fire videre til Chakaland, for å “se på Zuluer”.
Tror ikke helt jeg skal utbrodere akkurat hva jeg syns om slike opplegg, men vi kan vel si det slik at jeg ikke tok et eneste bilde. Det burde vel si nok. Bortsett fra det, så hadde vi et fint opphold med helt ok mat og fine hytter.
Badebassengplanene våre ble elegant amputert – da vi hadde rigga oss til ved et noget nedslitt baseng, på livsfarlige solstoler – så kom det strømmende en gjeng på omtrent 50 fjortisser som var på skoletur, og kasta seg ut i bassenget. Etter 50 svette, udusja, fjortisser i et middels stort basseng, så var det ingen av oss som var særlig frista til å bade. :p
Etter en natt i Chakaland, så satte vi nesa mot Johannesburg igjen. Der overnatta vi på flyplasshotellet for å rekke flyet til Angola morgenen etter.
Vi ankom Angola, Luanda, ble møtt av en mengde kontroller og greier, hvor ingen snakker et kvekk annet enn protugisisk. Jon måtte komme både meg og bror til unsetning da vi fikk noen uforståelige spørsmål i pass og visumkontrollen, som vi overhodet ikke skjønte bæret av. Så kom en guide, ansatt av statoil og guidet oss vakkert gjennom resten av flyplassen og tollen og ut på gaten hvor sjåføren vår stod å ventet på oss. Så begav vi oss ut i det som nok må klasifiseres som en av verdens desidert verste byer å kjøre i. Jeg har aldri sett makan til trafikk. Helt sykt å se. Og innimellom alle bilene så ruslet det rundt gateselgere som skulle selge oss alt fra klokker til dusjforheng. Sånn i det store og hele kunne jeg fått det meste jeg skulle komme til å trenge en vakker dag, bare på den turen fra flyplassen til mammas leilighet.
Vi fikk se noen ekstreme kontraster i Angola. Det er et land som fremdeles er sterkt preget av tidligere borgerkrig, og som nå har blitt styrtrikt pga. oljeintekter og manglende evne til å fordele resursene og pengene. Luanda er en by som er bygget for å huse omtrent 500 000 innbyggere – eksakt for mange som bor der i dag er det ingen som vet, men de antar at det er omtrent 6 millioner mennesker. Her har du alt fra rike kakser til gatetiggere. Skvist sammen i en eneste stor røre. Vi dro ut til kysten dagen etter og idet vi kom oss ut av sentrum så var det nesten ikke et menneske å se. Vi hadde mange mil med strandlinje helt for oss selv. Helt utrolig. Bilder ble det selvsagt, de kommer senere.
Etter to netter i Luanda var det på for meg å bror å si farvell til mamma (og jon, men han reiste dagen før oss) for å sette nesa mot Johannseburg igjen. Siden det ikke går allverdens med fly fra Angola, så måtte vi tilbake en dag før og tilbringe en natt på hotel der. Dagen tilbragte vi på det største (og dyreste?) kjøpesenteret i Johannesburg. Der fikk vi gjort en hel del shopping, og joda, jeg klarte å finne dyrebutikk i Sør-Afrika. Så vi hadde med oss leker og stasj til bikkjene. :p
Turen fra Johannesburg til oslo foregikk forholdsvis udramatisk. Med ett eneste untakt: Kofferten min hadde fått veldig mye juling under turen og etterhvert rakna noen sømmer her og der – så jeg bestemte meg for å kjøpe en ny. Fant en fin en som jeg fikk til en hyggelig pris på kjøpesenteret, og kjøpte den. Tenkte jeg skulle ha med begge hjem igjen. Men! Kofferten min var allerede tung da jeg dro hjemmefra, og selv om jeg underveis har dumpa litt gamle klær og sånt jeg ikke brukte, så var den rimelig tung. Og legg til det vi shoppa i Johannesburg… Og jada, ganske riktig. Da vi satte koffertene våre på vekta, viste den 53 kg! Vi hadde lov til å ha med oss ca 40… 13 kg overvekt, hvor 12 av de måtte betales for. “Eh” sa vi da. Betale 1500 kr for å få med seg alt hjem var ikke veldig aktuelt – så vi fant oss en “stille” vegg og begynte å pakke om. Jeg kvitta meg med diverse småting, shampoer og våtservietter og sånt som jeg virkelig ikke trengte å dra på hjem igjen, omstrukurerte litt så vi fikk fordelt det vi kunne i allerede fulle sekker med håndbagasje, og tømt den gamle kofferten min. Så kom det store problemet da – hvor på en flyplass dumper man en stor koffert uten å bli mistenkt for å plante en bombe?
Løsningen ble å rusle bort til en vakt og spørre han, han mente det var en skam å kaste den, men da jeg sa at jeg virkelig ikke hadde noe valg, for jeg hadde ikke råd til å betale overvekten – så sa han at han kunne ta den. Så da regner jeg med at den lever i 20 år til hos han eller noen han selger den til for en billig penge. 
Vi holdt pusten begge to da vi satte de to resterende koffertene på vekta, og pusta letta ut da det viste seg at vi hadde slanka bagasjen med hele 15kg på omtrent 15 min! Jeg fikk vel bevist en gang for alle at den gamle kofferten min veide en hel del helt på egenhånd. :p
Resten at turen bestod av flyturer – flymat – flyplasser – flyplassmat og masse masse masse venting. Vi dro fra hotellet kl 16.00 på torsdag ettermiddag, kl 22.00 i går kveld (fredag) gikk jeg inn her i stavanger… Slitne, ja.
Hadde som sagt noen “bagateller” som prøvde å ødelegge turen min litt. Jeg reiste avgårde hjemmefra med fucidinsalve i bagasjen pga. hissig infeksjon i en tå, etter tre dager så begynte jeg å bli skrekkelig forkjøla og få feber. Vanlig høst”flunsa” som valgte et kjipt tidspunkt å slå inn på. Men hey, hva er vel litt feber når vi får hilse på elefanter og løver? Midt i oppholdet i Mkuzi begynte jeg å få vondt i munnen, spesielt innsiden av underleppa – regna i grunnen med at jeg bare hadde bitt meg da jeg hosta eller noe sånt og tenkte ikke så mye mer over det. Men det ble ikke bedre – tvert i mot. Hele underleppa begynte å gjøre vondt, samt noen plasser inni munnen ble såre og vonde. Begynte å tenke litt hva det kunne være, og etter 3 dager hvor det bare ble verre, så måtte jeg finne på noe lurt. Løsningen ble å mase seg til å få se pakningsvedlegget til malarietabelettene vi begynte å spise den morgenen vi dro fra Iketla. Og ganske riktig… “Sår og betennelsestilstander i munnen” er en uvanlig, men kjent, bivirkning av tabelettene. Unødvendig å si at jeg nekta å spise flere av de pillene? Har ikke fått no særlig med myggstikk som jeg har merka, og var nøye med myggspary i Angola (hvor det er masse malaria) så tror det gikk helt fint.
Nå har vi henta bikkjene på kennel, ble møtt av to glade, fornøyde, skitne hunder som har kosa seg på ferie. Krokodillen har tilogmed lagt på seg noe av det hun mista da hun var så dårlig i magen før jeg dro. Den siste av hjørnetennene er ute, hun har vokst MASSE og ser ut som en skikkelig lurv. I tillegg trenger hun et bad. Det er lett å se at hun har hatt det strålende. Kennelmannen flira godt av henne og sa at de hadde måtte sette inn en godt voksen Boxer hannhund til henne, for yngre hunder parkerte hun vakkert i et hjørne og tok all maten fra dem – lille matvraket mitt det. *flire* Trulsern hadde vært høy som vanlig, og ble plassert sammen med en godt voksen tispe som lærte lille frosken litt oppdragelse. Begge to var slitne og fornøyde, og syns det var digg å få kose seg litt på stranda på stranda før vi dro hjem. Snakka med bror i stad, da hadde Trulsern gumla litt bein og så gått å lagt seg i buret. Kahlo på sin side har intatt horisontalen i sofaen, godt plassert på fleeceteppet.
Jeg og Kahlo skulle vært på kurs i dag, men jeg har fremdeles skrekklig vondt i hodet og bihuler, så vi ble hjemme i dag. Drar i morgen heller. I morgen kveld setter vi nesa mot oslo og hjem. Skal bli veldig godt å sove i sin egen seng igjen. Og ikke minst, sette seg ned med bildene og gå gjennom og legge ut alt som er verd å se.
Alt i alt har vi hatt en fantastisk flott tur, det frister veldig til gjentakelse!
