Vi klarte det!

Da var siste og avsluttende helg på instruktørkurset til siddis hundeskole overstått. Og ja, vi stod!! Jeg har fått fiiiiiin blå diplom hvor det står at kurset er fullført, hva vi har vært gjennom og at både teoretisk og praktisk eksamen er bestått.

 I går hadde vi tre timers skriftlig eksamen, mange definisjoner og forklaringer. Det gikk overraskende bra, selvsagt svarer man bedre på noen ting enn andre ting, men det var ikke noe tvil om at ALLE hadde bestått. Det må da vise at vi har hatt flinke instruktører?

I dag hadde vi praktisk eksamen med instruering og trening av egen hund. Jeg var først ut med belønningslyd, kontakttrening og belønningsteknikk. Husket det jeg skulle si, fikk til å vise greit – litt vimsing fra demohunden fordi jeg hadde teite go’biter som smulet på bakken, og jeg snakket litt lavt. Men alle hørte meg og alle skjønte hva vi skulle gjøre. Yey! Så var det ut å instruere – dette syns jeg er mye enklere på hunder som ikke kan øvelsen fra før, alle her kunne det jo kjempegodt, så det var vanskelig å komme med noe konstruktivt. Men fikk slengt inn litt ros og sånt innimellom. Etterpå hadde vi en liten oppsumering av øvelsen og sjekking om folk hadde fått til. Alle var fornøyde, jeg svarte bra på spørsmåla og snakket høyere (yey!). Resultat: bestått!! Dobbelt yey!

Så var det de andre sin tur, og jeg syns jo de var utrolig mye flinkere enn meg, og alle fikk, ikke overraskende, bestått. Flinkiser!

Ble veldig mye trening av egen hund i dag, siden alle skulle gjennom instruering. Kahlo var kjempeflink, litt vims innimellom, men som det ble påpekt flere ganger, hun er valp! De trenger pauser og har lov til å ramle ut litt innimellom. Når hun jobber, så jobber hun virkelig, selv om hun syns ting kan være skrekkelig vanskelig; som å sitte å holde kontakten med meg når det kommer folk bort. Da går halen som en hjulvisp og hun sitter så hardt hun kan. *flire*

Den tredje delen skulle være å vise øvelse med egen hund. Men siden hundene fikk kjørt seg mye i dag, og vi fikk i grunnen vist hva vi kunne og hvordan vi trente i løpet av hele dagen, så hadde Arne grunnlag nok til å si at hele gruppa bestod både teoretisk og praktisk eksamen! Yey!!

Det eneste som var litt teit i dag, var at hun plutselig bråka i bil. Både da vi kjørte til kurset tulla hun i bilen, og da hun stod i bilen til Arne, så bråka hun litt innimellom. Tipper det er flere grunner til det, for det første så stod hun hele dagen i bil i går, med bare noen få lufteturer, ikke fikk hun noen skikkelig tur da vi kom hjem heller. Så hun hadde nok mye energi, og var rett og slett lei av bil. Det andre er at det var kaldt, både i dag og i går, så jeg burde nok hatt dekken på henne i bilen. Det tredje er at hun har UVI, og den tåler ikke at hun blir kald, så hun var konstant tissetrengt. Hun roa seg fint etterhvert og takla greit å stå vedsiden av Robin, som måtte kjefte litt på henne i starten. De var så flinke atte.

 

Det er både godt og litt vemodig at vi er ferdige på kurset – for det har vært veldig lærerikt, og det er en fantastisk flott gjeng jeg har fått trene med. Men, siden ting har endret seg mye siden jeg startet, og jeg ikke gikk ut med samme hund som jeg begynte med og litt sånt, så har motivasjonen min hanglet en god del. Men jeg håper jeg går  ut med en økt bevissthet både om egen trening og hvordan jeg skal instruere andre. Så får vi se om det blir noe instruering på meg i fremtiden, foreløpig bruker jeg lærdom og erfaringen på meg og Kahlo.

Fra Lurv til Schnauzer – forvandlingen har begynt

Da er vi vel endelig skikkelig i gang med pelsstellet. Har begynt å nappe ned krokodillen, og det blir spennende å se hvordan det blir når vi blir ferdige. Fy for en jobb det er for mine utrente fingre, og valpens tålmodighet! Men det går fremover etterhvert også. Moro. Ligger velomtrent en halv Kahlo i bare pels i søpla her. Og er omgtrent likemye pels igjen før vi er ferdig, men i løpet av uka så bør vi vel komme i mål?

Har selvsagt glemt å ta “før”bilder men her er ett som beskriver ganske mye, og dette er tatt helt i slutten av oktober:

Vi har hatt noen stunt med klippemaskina etter det, men det har jo begynt å gro ut igjen.

Og her er tatt på fredag, før nappingen begynte:

Her er hvor vi er nå (klikk for større versjon):

Hun er ikke heeelt enig i at det går an å stå med siden til meg:


Også må man demonstrere hva man syns om pelstell:

Litt nedtur å se bildene, for jeg syns jeg ser bedre forskjell i virkeligheten. *flire* Men vi nærmer oss i det minste noe. Jeg gleder meg vanvittig til jeg er ferdig med grovnappingen av hele kroppen, da skal hun få en skikkelig dusj med shampo og hele pakka før jeg går løs med saks og klippemaskin på det stakkars dyret. Hun skal nok se ut som en schnauzer etterhvert. Veldig spent på hva dommen fra oppdretterne blir når jeg får sendt over bilder av det ferdige resultatet.

Husker ikke om jeg skrev siste oppdatering på vekta, men hun veide 22,4 da vi var hos vet. for en uke siden, og ble amatørmessig målt til 60,5 cm av meg på fredag. Da har hun såvidt passert minstemålet for rasen i høyde. Håper hun får på seg en 4-5 cm til i ren høyde, men det er ingen krise – hun er perfekt som hun er hun. Lille flisa mi.

Er veldig imponert over hvor kjapp hun er da, hun løper stort sett i fra alt hun treffer på. Sist vi var hjemme så var det tydelig at hun tok igjen truls i spurter, og i dag har hun lekt med ridgeback og boxer og begge to løp hun glatt i fra. Har visst sine fordeler å være lita og lett. Utfordringen er å finne fine lekekompiser til henne som leker på samme måte og tåler at hun er en ertekrok av dimmensjoner. Hun er FÆL til å gå etter beina på dem når de ikke gidder å løpe med henne mer. Og forståelig nok er det ikke alle som liker dette. Men hun lærer vel etterhvert at hun skal gi seg når de sier i fra, enn så lenge så havner hun i bånd om hun ikke respekterer beskjeder hun får.

“Ost, takk!”

Jeg blir bare mer og mer glad i den hunden, hun er så rar og morsom. Samt at hun selvsagt lever opp til kallenavn som monstervalp og krokodille da, men det trenger vi ikke snakke så høyt om? Ok, litt høyt. Kahlo har nemlig vært monstervalp hos tante Marianne i dag, mens jeg hadde en viktig avtale. Krokkis viste seg fra en av sine verre sider, og jeg tror jeg skal være veeeldig glad for at Marianne er en snill sjel, ellers tror jeg at jeg hadde fått igjen valpen med knute på. Krokodille med masse stress i seg, er ikke bra. De fleste får kjørt seg ganske kraftig da. Vi har en ting og to å jobbe mer der.

Men, ost! Ja, Ost. Fortsettelsen på treningen på “tigging” som jeg nevnte i forrige blogg, går litt i rykk og napp. Så da jeg skulle lage meg litt kveldsmat her i stad så tok jeg frem osten, som da ikke har vært pakket skikkelig inn, og dermed fått skorpe på seg, skar av en halv cm tykk skive og delte i biter. Dette ropte gobiter lang vei. K trengte litt hjelp til å huske hvor hun skulle gjøre av seg, men kom kjapt inn i det, og ost var en slager. Jeg surrer rundt, belønner litt innimellom og finner ut at jeg skal tøye strikken, går ut i gangen, åpner badedøra, piller på nøkler og dørhåndtak og litt sånt, og K ligger. Ligger så hardt hun kan, faktisk. Flinke lille!

Men, så får jeg igjen det problemet jeg ser oftere og oftere ved passive øvelser – jeg får ikke til å avslutte! Det vil si, jeg avslutter jeg, sier “ferdig”, gir henne en haug med gobiter og ber henne komme liksom. Men med en gang jeg snur ryggen til, så spretter hun tilbake på plassen sin og ligger så vakkert hun kan! Jeg er en myk sjel, så jeg må inrømme at jeg faktisk belønner sånt – jeg vil jo gjerne ha en hund som prøver seg, det er foreksempel helt greit at hun legger seg der når jeg er på kjøkkenet. Men hvor skal jeg sette grensen på å belønne sånt egentlig? Så bare i stad så stod grinda åpen til stua (siden kjøkkenet er valpesikra etter alle kunstens regler) og vips ligger hun på plassen sin. Når jeg titter inn i stua så demper hun meg fælt, er tydelig at veldig ofte når jeg stikker hodet inn sånn, så er det for å stoppe henne i noe… Det liker jeg ikke, men det er en helt annen sak.

Hvertfall, hun legger seg på plassen sin og venter. Og venter, og venter…  “Duh, damen, seee da – jeg ligger! Ost!” Jeg løser henne ut, fjerner henne fra plassen, men vips er hun tilbake igjen. Hva skal jeg egentlig gjøre her? Skal jeg bare overse det? Jeg vil jo veldig gjerne at hun skal gå å legge seg der av seg selv, men, uhm. Endte med at jeg stengte grinda så hun ikke fikk mulighet til å legge seg der igjen, men er det riktig da? Høh! Luxusproblem.

Det er kjempemoro å jobbe med henne, det inspirerer virkelig til mer, og jeg ler så godt av henne. Er utrolig heldig som har henne, og hun lyser virkelig opp verden, som generelt kan være ganske kald og kjip for tiden.

Krokodiller og colabokser

Jeg lurer på om jeg har sagt at det kreves en viss sans for humor å ha Kahlo i hus? Og definitivt vaskemaskin. Kahlo er glad i metall, brusbokser er en favoritt. Hun er ram på å stjele tomme brusbokser – jeg lar henne selvsagt ikke ha dem, da jeg syns de lager skumle skarpe kanter og ikke vil ha blodbad og valp med oppskåret tannkjøtt. Hun har, helt til i dag, holdt seg til tomme bokser. Har hatt en eske med colabokser stående under skrivebordet siden turen til sverige, og K har syns det har vært helt greit hun, ikke brydd seg om den. I dag begynte hun å romstere og styre med den, rev av papp og hadde det fryktelig morsomt. Plutselig så ser jeg at hun løper tilfreds ut i gangen med noe i munnen, jeg roper henne til meg og ber om å få se  – og der kommer hun med en full colaboks i munnen og gir den vakkert til meg. Jeg setter brusboksen på skrivebordet – og plasserer boksen med de resterende colaene under skrivebordet igjen, på høykant dennegangen. K etter, og river papp igjen. Jeg fordyper meg i ped. og sosial læring i noen minutter – registrerer vagt at Kahlo hopper opp i senga og legger seg.

Plutselig hører jeg tenner mot metall etterfult av “PSHT!” Jeg bråsnur meg og der ser jeg en forfjamsa K med spruten fra en punktert colaboks rett i trynet. Jeg lo så jeg holdt på å trille, fikk grabbet tak i boksen og lagt den på gulvet, mens Kahlo så ut som et levende spørsmålstegn. Colaspruten står utover gulvet mens jeg fortsetter å le. Hele brystet, halsen, skjegget og øvre del av frembeina til kahlo var søkkvåte av cola, sammen med sengetøyet og overmadrassen min. K syns selvsagt det var kjempefestlig at jeg lo og lo og lo, og var skrekkelig behjelpelig med å ta av sengetøy og overmadrass og få det med inn på badet. *flire* Det ER faktisk godt hun er søt innimellom.

Colaboksene er nå trygt forvart oppå skrivebordet, ikke under. Om K har fått smaken  for cola er enda uvisst. Hun er forøvrig fremdeles ubadet, siden det begynte å bli mørkt og kaldt da hun gjorde det, og kennelhoste og våt hund som må tisse i minusgrader er ingen forenlig kombinasjon. Så badingen får vi ta i morgen mens det er sol.

Jeg er forresten endelig inni et trenignstreak her med krokodillen, antakeligvis fordi jeg har uendelige mengder med skolearbeid som heller burde vært gjort, da er det jo selvsagt MYE kjekkere å trene hund. Hah! Men vi trener da likevel. Vi har faktisk forskjellige ting vi trener på omdagen, men det bygger på det samme.

1. Vi trener på sittøvelser – da spesielt i forbindelse med ytterdøra. Jeg vil ha RO rundt ytterdøra – både når vi skal ut sammen og jeg skal ut alene. Dette begynner hun å bli veldig flink til når vi skal ut sammen, hun sitter stort sett vakkert og venter på at jeg skal bli ferdig. Biten med å bli sittende til jeg åpner døra og sier “ok, kom igjen” er liiiitt vanskelig for en ivrig valp enda, men det kommer seg, det kommer seg. Vi skal i teorien generalisere denne til å gjelde alle dører – men her slurver jeg fælt.

Sitt og vente rolig mens jeg går ut døra, uten henne, er derimot noen hakk vanskeligere, og kjedeligere å trene på, hun vil veldig gjerne være med. Men vi jobber gjevnt og trutt fremover med dette og.

2. Vi trener på “tigging”. Det vil si at hun kan tigge så mye hun vil, og få utelling for det, når jeg spiser og lager mat. Forutsetningen er at hun befinner seg på plassen sin henholdsvis madrassen i stua eller buret (med åpen dør) på soverommet (og selvsagt er stille). Her er hun faktisk kjempeflink! Hun bryter selvsagt litt – men da holder det at jeg går mot henne/plassen hennes og står der litt – så kobler hun og spretter tilbake i posisjon. Her vil jeg ha dekk, forresten. Fortrinnsvis flatdekk etterhvert. Kravstor? Åjada.

3. Vi trener på er litt amputert nå pga. kennelhoste – men det går på å holde FAST. Her jobber vi bare med leke foreløpig. Hun skal ta tak og holde – dra, riste så mye hun vil, men skifter hun tak og jeg får løs leka, så forsvinner den. Jaggu, dette er urettferdig, hilsen K. Men du store så kjapt hun tar poenget. Hun begynner å bli råsterk i grepet. Moro! Slippkommando tar vi senere *flire*. Neida, hun kan greit “slipp” og “takk” – noen som sa inkonsekvent? Hah! Men foreløpig driter jeg i den, hun bytter vakkert mot gobit i alle settinger så langt, så den får vi inn etterhvert.

4. Driver også å lurer på om jeg skal ha en klaskedekk som ikke henger sammen med lydighetsøvelser – nemlig “ned!” eller, “ner!” som det blir hos meg da. Hjernevaske henne på den. Bruker den foreløpig i høyintensitetssituasjoner – som vill og gal lek – hun får “ner!” klasker ned i dekk – etterfulgt av “BRA!” og leka. Akkurat hva målet med denne er, det er jeg jaggu ikke helt sikker på – er rimelig sikker på at jeg hadde en plan da jeg begynte. Men uansett, er da vel aldri feil med en klaskedekk på komando vel?

Driver litt å lurer på hvordan jeg skal gjøre det med leke og belønning da, så om noen har noen synpunkter ang. dette – så hyl ut. Greia er at jeg bruker “bra” istede for klikker. Da kommer det gobit eller leke, alt etter setting. Men, så er greia da at jeg gjerne vil at hun ikke skal ta leka før jeg sier det er greit i endel situasjoner… Hmh. Og da kan det jo hende jeg vil “erte” henne med leka og faktisk belønne med gobit, ikke leke, i en periode – eh – forståelig? Altså – for eksempel avstandsbelønning da, eller “ner!” kommandoen, eller noe så enkelt som at jeg legger leka på komoden i gangen før jeg skal ut med henne, mens jeg tar på sko og jakke. Da ligger leka i gangen, og jeg vil belønne henne for at hun sitter stille, og da er det klønete at hun spretter opp og tar leka på “bra!” Hvordan får jeg inn et skille her? Kan jeg legge på en “værsågod” eller “ta’an!” på leka i tillegg til å bruke den som spontanbelønning etter “bra”? Hjelp, jeg er forvirret…

Vi roper hipp hurra for Maximus sin CT i dag, som ikke viste teite bruskbiter! Vi liker ting som er ufarlige og lette å behandle. Yey! Vi gleder oss til turer og trening sammen fremover.

Kennelhoste del 2.

Var hos vet. i dag med lille krokodille. Hun har vært veldig slapp i snart 14 dager. Hun hoster litt, men veldig lite, så jeg ble litt usikker på om det faktisk var kennelhoste. Ringte vet. og fikk time i dag. Hun lytta på henne og hørte tydelig at det “rasper” øverst i halsen, så der var det en infeksjon. Hun fikk ikke Kahlo til å hoste ved å manipulere henne, men regner likevel med at hosten er pga. infeksjonen, lungene hørtes helt uberørte ut. I tillegg nevnte jeg at jeg syns hun har hatt litt mye utflod bak i det siste, og det ble tatt utstryk, resultatet var “mange bakterieceller” ergo infeksjon der og. Så da er lille damen satt på antibiotikakur i 10 dager, og skal tilpasse aktivitet etter formen hennes. Innen tre -fire dager bør jeg se betraktelig bedring på henne. Avtalte å ringe dem på mandag dersom jeg syns hun fremdeles er pjusk, eller tidligere om hun blir verre. Det skal liksom alltid være noe her hos oss. Jaja, både uvi og kennelhoste er rimelig bagatellmessige greier, jeg er bare lei av at hun liksom aldri er 100% frisk. Det er alltid “noe” der.

Vi krysser fingra og holder pusten i morra, i påvente av resultat på CT’ av beina til broren Maximus. Vi vil ha noen gode nyheter, takk.

Kennelhoste

Jada, vi er ikke forskånet for f*enskapen vi heller. På torsdag begynte jeg å se at noe ikke stemte – Kahlo sov, og sov, og sov, og sov! De som kjenner Kahlo vet at å sove i 10 timer i strekk på dagen overhodet ikke er likt henne. Hun sov hele torsdagen, fredags morgen var hun kvikk og fin igjen, men holdt henne i ro til søndags kveld. Da gikk vi tur – det var dumt. Mandag kom med en stk. valp med skrekkelig vondt i magen og fryktelig pjusk. Hun har ikke hosta mye, men er veldig slapp og sikler endel – så tror hun er litt kvalm og eller tett. Uansett – noen dager med ro fikser det meste. I dag er hun endelig bra i magen igjen, og syns at jeg er SUPERTEIT som ikke vil gå tur med henne. Men nå ser det ut som hun holder på maten igjen, så da kan vi begynne å finne gobiter som funker så vi kan få trent litt inne, så hverken hun eller jeg går på veggen etterhvert. Noen dager til med ro og fred burde fikse. Håper jeg.

Pelstell, nytt halsbånd og ibux

Vi har da begynt på operasjon pelstell. Vi, som i jeg og Kahlo. Vi er vel ikke heeeeelt enige om hvordan ting skal gjøres alltid, men det kommer seg, det kommer seg. Et par ting må slås fast med en gang; Man gjør MYE for go’bit, men stor klippemaskin er djevelens verk, så der må det mer overtaling til. Ellers så er det meste greit av klipping og børsting. Nappingen er litt ekkel enda, både for meg og henne, så der trenger vi mer trening for å få inn det grunnleggende.

Nytt halsbånd har den lille damen også fått, for det trengte hun jo helt klart. Hun fikk jo “ingenting” da jeg var på shopping i sverige, eller innom Tam Alna med Marianne. *flire* Bortskjemt skal man være. Hvertfall, lille damen fikk et helt nytt halsbånd fra Collarmania. Det hadde hatt en liten tur innom halsen til en vakker Australsk Kelpi-dame, men ble veid og funnet for svært, og dermed fikk lille krokkis endelig et skikkelig lekkert halsbånd.

Bilder av delvis frisert krokodille, med nytt halsbånd:

Lykken er ball med tau i:

Med beina godt planta på bakken, står man stille – hilsen Kahlo:

Tauballen var ikke Riesen-sikker:

Endelig begynner man å se ut som en riesen, ikke en lurv:

“Du driver med ‘a?”

“Leke?!”

“Leke nåååå da?”

Også ibux da. Jada – lille ‘dillen var litt full i F i går kveld, så drev å herja rundt uten at jeg tenker noe mer over det. Så hører jeg det rasler i noe som hørtes veldig feil ut. Reiser meg opp og ser til min store forskrekkelse at hun har fått tak i het helt brett med ibuxtabeletter! Får tatt det fra henne og ser at hun har fått i seg en 400mg pille. Angst! Jeg husker vagt i bakhodet noe om ibux og hund, men husker overhodet ikke hva det var, så jeg kaster meg på telefonen til veternærvakta og blir heldigvis beroliget med at, joda, ibux er ikke bra for hund, men en så stor hund og en så liten dose burde ikke ha noe å si. Jeg kunne få henne til å kaste opp, eller gi henne kull… Men hun mente det skulle gå helt fint uansett. Så da pustet man med magen igjen og lot være å gjøre annet enn å fjerne ibuxen og legge den LANGT unna valperekkevidde (håper jeg…).