Kom hjem i går kveld, og det er som vanlig utrolig digg å være “hjemme” igjen. Kahlo var supersliten og sovnet nesten før vi kom inn døra – jeg måtte selvsagt nyte stillheten og satt oppe alt forlenge.
Vel, jula gikk stort sett fint den. Det ble litt mye for Kahlo et par ganger, og det er tydelig at hun er vant med å bo alene med meg, i leilighet uten masse lyder og greier. Julenisser er djevelens verk, og i samme åndedrag kan vi også nevne stavmixere. Hun overreagerte noe helt absurd, så jeg antar det kom pga. stress, for mye aktivitet, for mye folk rundt hele tiden og hormoner. Det ble rett og slett litt mye for lille fluehuet. Men stort sett oppførte hun seg eksemplarisk. Ikke stjal hun mat, ikke tagg hun hemningsløst mens vi spiste, ikke skremte hun vannet av noen, og ikke ødela hun noe. Det ble lange strandturer og masse lek. Tror hun storkosa seg 98% av tiden. 
Truls og Kahlo fant tonen igjen, Kahlo mener helt klart at der Truls er, der skal hun være. Truls mener at den inpåslitne store krokodillevalpen er “noget” intens innimellom. *flire* Men stort sett har de det helt supert. Vi dro på Hellestøe på julaften for, om mulig, slite ut hundene mest mulig.
På stranda er det to ting som gjelder; Løpe og leke. Hele tiden.
Til tross for årstiden, så er vannet veldig moro:
Truls finner noe spennende i bølgene:
Kahlo er straks med på leken:
Truls syns nok det er litt kaldt og ekkelt, spesielt med saltvann i nesa:
En bagatell Kahlo definitivt ikke bryr seg om:
Og, man kan overhodet ikke alltid se like lur ut… Om Truls i det heletatt kan se lur ut, er en helt annen sak. :p
Bittelille valpen min er blitt en langbeint og rar unghund. Look like shit perioden har definitivt intruffet:
Og noen ganger er det fryktelig tydelig. Hvordan hun i det heletatt klarer å stokke de lange stilkene av noen bein, kommer nok til å forbli en uløst gåte:
La meg presentere: Galskapen og AdhdDyret:
Galskapen er definitivt ikke spesielt fotogen alltid:
Truls på sin side er ikke så lett å skjønne seg på. Her graver han et hull, under ballen:
For så å ta den med seg og leke med den, bare avbrytt av litt beskjeder til Galskapen om å være “litt” mindre klegg:
Ehm, joda, jeg troooor han henger sammen i leddene, sånn litt hvertfall:
Han kan være pen da… Fiiiine Trulsen… Med en 10 år gammel staselig belger i bakgrunnen:
Denne damen bestemte seg for at jeg hadde gode gobiter, så hun hang etter meg halve turen 1. juledag.
I mangel på Truls, fant vi en artsfrende av Kahlo:
Og hun måtte lide seg gjennom noen forsøk på å få henne til å fremstå som fotogen:
Men joda, hun kan være pen altså – selv med sand i skjegget:
Og nesten uten sand:
Er det rart jeg savner vestlandet?
Ikke akkurat julestemning, men man klager ikke på sånt vær 1.juledag likevel:
Thats all…
Har ikke fått tatt snøbilder av Krokodillen enda, men har en ørliten plan om å få det til i morgen. Dagens plan om trening med Nina og Maxi måtte avlyses siden jeg våkna med migrene kl halv syv. Dustehode. Vel vel. Krokodillen har fått trent litt likevel siden jeg måtte ha ny forsyning med antibiotika til henne, så da måtte vi ned til byen. Og nei, man unngår ikke lørdagsrushet om man drar ned i femtiden. Så vet man det. Siden Krokkisen begynner å bli hormonmonster, og dermed kan finne ut at for eksempel damer med rød frakk, er djevelens verk, så må jeg jobbe endel med henne. Eller “må” – jeg vil. Vi jobber masse masse masse med kontakt og kontaktlyd. Og at hun skal sitte stille på t-banen nedover. Hjemover er hun sliten så da legger hun seg uansett.
