Film!

Her kommer vår første treningsfilm, ever! Er hun ikke søt? :p

Overskuddsenergi…

Hei, hopp, sprett, tjo, og hei! Sånn ca. Yep, Kahlo holder på å bli sprø av å kun gå korte korte turer i bånd, uten å få løpe og leke. Hun blir fryktelig kreativ, og jeg får masse kjeft om jeg ber henne slutte å tulle. Hun er skrekkelig søt når jeg ber henne “la vær” å ta noe fra bordet, og hun bretter opp leppa, halen rett opp, før hun kaster seg ned i lekestilling og sier “Wouf!!” Eller når hun turner i stolen og dytter borti lyspærene som står på høytaleren, og jeg ber henne være forsiktig, og hun ser på meg, logrer som en gal og dytter hardere borti dem med snuta. Hele bikkja bare lyser “Aciton!!! NÅ!!!”

Såh, da må man jo gi den stakkars hunden noe å drive med – det går mye tyggegreier, og vi leker forsiktig i sofaen. Tok frem klikker og gobiter i dag også for å shape frem “rull rundt” – og jeg kan med hånden på hjerte si at dette er første tingen vi har shapet inn som er mer avansert enn sitt og dekk. Men du dæven for en fart på henne. Har filmet noe av treningen, og skal prøve å få til å redigere en liten film og legge ut i morra. Kan si det sånn at etter 3-4 korte økter i dag, så kan jeg få henne til å rulle rundt. Yep. Jeg må øke kriteriene litt til før jeg får en rull rundt på første forsøk enda. Også må jeg slutte å le så fælt når hun tuller. Og så sover hun veldig godt etterpå. Hun får selvsagt ikke ut trangen til å løpe med sånn trening, men det hjelper på å få aktivisert hjernecella. Og på lørdag trapper vi opp aktivitetsnivået litt og ser om ikke vi klarer å komme oss opp på et nivå vi begge kan leve med etterhvert.

Hønemor slår til igjen, og har rett, igjen.

Så har vi vært hos vet. igjen. Kahlo har tulla endel med beina fra hun var tre mnd. og er sjekket opp og ned og i mente med røntgen og alt som er, uten annet funn enn at “noe” plager bikkja. Og nei, jeg er ikke hysterisk, jeg leter ikke etter symptomer på at noe plager bikkja. For NOE har det vært. Nå i det siste har hun begynt med å kryle ryggen etter lek, eller lange turer, hun blir dempet og redd, syns hele verden er skummel, og finner ikke roen når vi kommer inn. Jeg begynte å lure på om det var ryggen som skapa seg, siden jeg ikke kunne se noe markant halting, bare ugjevn gange. Og etter et par episoder i stavanger i jula, så ringte jeg oslo dyreklinikk og fikk time hos Laxmi i dag.

Jeg kjenner Laxmi fra før, hun behandlet både Rikke og Aro med laser, så jeg følte meg trygg på å bli tatt på alvor. Og det ble jeg. Etter endel løping frem ogtilbake i gangen, så gikk hun i gang med å kjenne nøye over hele bikkja. Ryggen ble “frikjent” som problem – yey! Men snuppa mi har rett og slett vondt i alle fire beina sine, hun. Er ikke rart hun ikke halter, men prøver å avlaste med å skyte rygg og gå rart. For alle beina er jo vonde. Så da konkluderte vi med det både jeg og en annen vet. alt har konkludert med, at Kahlo har Enostose/Panosteitis. Noe som er betennelse i rørknoklene i beina. Det er ufarlig, men vondt! Kuren er tid, smertebehandling og ro.

Jeg syns det er fint å få en diagnose på Kahlo, få bekrefta at det faktisk er jeg som kjenner hunden min best og vet når noe er galt. Så vi har fått med oss rimadyl, og jeg skal holde Kahlo i ro så mye som mulig noen dager før vi gradvis øker turmengden, mens jeg hele tiden prøver å holde det til et nivå der hun ikke får vondt. Dette kan bli… interessant. *flire* Wish me luck!

Laxmi skrev ut to engelske artikler til meg, og legger ut linkene her, siden det virker som det er veldig lite info å finne om det på norsk:
http://www.peteducation.com/article.cfm?c=2+1561&aid=466

http://www.vetinfo.com/dencyclopedia/depano.html

Back to basic og nattlig pedikyr

Trente litt med Nina og Maximus i går, det var kjempefin trening! Kahlo var høy som et fly, så vi brukte mye tid på å sitte stille uten å pipe – har jeg nevnt at jeg har fått et pipedyr? Og at jeg får noia av sånn piping? Vel, nå har jeg nevnt det. Så det jobbes med. Fikk Kahlo opp i veldig fin lek, og vi er skrekkelig misunnelig på den draleken til Maxi, sånn må vi få tak i. Venter på en pakke fra cleanrun, kanskje det er noe der som er like bra. Lurer på om det ikke ramler en pakke inn fra tjenestehund.no også… “Noen” har vært på shopping, gitt.

Nina viste meg også at jeg har jo glemt helt bort å trene på omvendt lokking, så istede for utfordringen med å plukke opp og avlevere ting, så lager jeg meg en helt ny utfordring med omvendt lokking. Gjort et par forsøk allerede – og hun er kjempeflink!

Pedikyrbiten er litt mindre moro da, jeg fikk ikke sove i natt, så kosa med Kahlo og sjekka over kløra hennes. Og da så jeg at den ene kloa på frembeinet har sprukket. Heldigvis ikke helt på langs, men litt ut på siden. Så da var det frem med gobiter, neglefil og klotang og klippe og file bort alle løse biter og kanter – så håper jeg det holder, og at vi slipper unna masse betennelser og greier. Så at resten av kløra var litt tørre og flisete også. Så tror jeg må teste litt olje i maten hennes fremover. Se om det har noe effekt. Men hey, jeg er fryktelig imponert – jeg har vel klippa kløra hennes to/tre ganger før, hun har myke klør som slites bra selv, og ulevklør trenger bare en kjapp stuss innimellom. Likevel så var det helt greit at jeg pilla og klippa på kløra hennes. Trakk til seg beina noen ganger og er fryktelig kilen, men alt i alt var hun superflink! Tydelig at man får igjen for håndteringstrening.

Lite bilder i bloggen min for øyeblikket, så slenger inn et par av solnedgangen før helga. Fiine utsikten min!

Nede for telling…

Meg altså. Galskapen er like gal som vanlig. Hadde fryktelig vondt i kroppen etter turen på lørdag, den stod liksom ikke i stil med noe som helst. Og i går begynte jeg å skjønne greia. Vondt i hodet, tett i brystet, vondt i kroppen… Hørtes det kjent ut? Åjoda, jeg har nok fått besøk av influensa eller et eller annet hyggelig virus. Heldige meg.

Det er selvsagt ikke videre kompatibelt med en gal riesenvalp, så da har jeg brutt regelen min om at vi ikke trener annet enn rolige ting inne. Og har dratt frem klikkere og gobit. Merker veldig at hun faktisk ikke er spesielt vant med å klikkertrenes – dvs, joda, hun er klikkertrent fra dag en, men vi har fokusert veldig mye på hverdagslydighet, og hun er skrekkelig hjernevaska på sitt med kontakt, til nød dekk med kontakt. Hun har et veldig lite atferdsrepertoar å ta av og er skrekkelig avhengig av hjelp fra meg. Så da har jeg noe å drive med. Har begynt såvidt med littegranne utgangsstilling, bruker håndtouch – mer eller mindre ren lokking, og vegg. Regner med jeg skal legge på boksmetoden for å få henne mer orientert på bakparten etterhvert, vil ha inn en forståelse av hvor hun skal være først. Hvertfall se om det funker slik jeg tenker. Ellers så klikker jeg for det meste annet enn sitt og gå på plassen sin i stua. Så får vi se om jeg får noe fornuftig utav det etterhvert.

Trening?

Driver å funderer på trening av Galskapen. Og har vel sakte men sikkert kommet frem til at vi ikke slipper unna grunnferdighetene. Skulle gjerne surra meg på et konkuransekurs i LP, men det ene jeg hadde lyst til, har ventelister, og det kan by på transportproblemer. Så da får jeg trene selv da. Så da er jeg pent nødt til å dra frem grunnferdighetene og starte der en plass, i tillegg til all annen hverdagstrening vi driver med.

Var på tur til mariholtet i går, og jeg kjenner at jeg ønsker meg skikkelig magebelte til bursdagen. For selv om flisa er liten, så begynner det å bli krefter i henne når hun drar og rykker i båndet. Og det var etter at hun hadde løpt ut steam i en time før vi dro. Galskapen levde virkelig opp til navnet sitt, noen rolige dager så klarer hun å bygge opp et helt fantastisk energinivå *flire* heldigvis merkes hun knapt inne, selv om vi har rolige dager, hun tar ikke av før vi skal ta på sele eller går ut døra.

Forøvrig skulle vi gjerne trent på hest – for hest er skumle greier. Fikk ikke noen god treningssituasjon på hest på turen, det var for trangt og vanskelig å få god nok avstand, så det endte med at hun hylbjeffa på hestene når de var på vei forbi. Heldigvis trygge hester og greier ryttere, så ingen skade skjedd – men heller ingen god situasjon for Kahlo.

Det vi derimot fikk masse fin trening på var folk! Hun syns noen folk er skumle når de kommer mot oss, og ikke en eneste gang hadde hun utfall, hun kommer enten til meg og tilbyr kontakt, eller går ut i grøfta og blir skrekkelig opptatt med å snuse. Ser jeg at hun tenker på andre ting, så får jeg henne inn i kontaktsituasjon før folka kommer, og da syns hun det er greit å gjøre det. En gang ble hun veldig stressa, da gikk det 3-4 stk rett bak oss, type et par meter bak oss, da hoppa hun på meg, og ba meg om å hjelpe henne å roe seg, så da slapp vi folka forbi og problemet var over. Hun er så fin når hun ber om hjelp, hun hopper ganske forsiktig opp på meg, ikke biting eller noe, bare opp og dytter meg i sia eller armen med snuta. Hun er skrekkelig søt innimellom altså.

Men da har jeg noen ting å trene på fremover:
- Grunnferdigheter – må lese meg opp på dem og finne skjema som går gjennom dem.
- Generell rotrening i situasjoner der det bygger seg opp forventninger.
- Forsette med sitte foran og etter dører, stramme inn på at vi ikke biter i bånd
- Lære inn å bruke ball i belønning, ball uten tau that is. Lære inn reglene for hvordan vi leker med ball.

Og en liten huskeliste til meg:
- LEK mer med Kahlo!

Css’ens verden!

Legger inn et stort OBS! her – jeg driver å roter i Css’en til wordpress, så utseende på bloggen kommer til å endre seg ganske mye, og drøssevis av bugs og ting som blir feil, ha tålmodighet med meg.

Godt nytt år!

Måtte 2009 bli bedre enn det gamle.

Tenkte å prøve meg på en liten oppsumering av 2008:

2. januar 2008 feiret vi 1årsdagen til Knøttis med kalkunrester og besøk av Eddisen og Kristine:

7. Januar fikk gamlemor Rexie sovne inn etter 12 år med oss.

Hvil i fred, gamlemor. Takk for alt.

Tapet av Rexie vekket på nytt min gamle drøm om en Riesenschnauzer, og jakten tok seg litt opp i intensitet – planen var så smått å få en bartehund i hus rundt våren 09.

Jeg begynte å jobbe nattevakt hos Oliver, og knøttis tok jobben som våken nattevakt på strak arm. Vi hadde et besøk av kaninen Påsan fra Dooa:

Og kosa oss masse med turer og leking ute og inne:

9. mars flytta Påsan til sitt nye hjem, og etter de oppdateringene jeg har fått, så kunne han ikke ønska seg noe bedre hjem:

15. mars sendet jeg inn forespørsel om å få være med på instruktørutdannelsen til siddis hundeskole, og svaret var ja!

Sakte men sikkert begynte min vakreste knøttis å skrante. Symptomene var ikke til å ta feil av, og tirsdag 3. April reiste vi på MRI på jeløy dyreklinikk og fikk den knusende diagnosen syringomyelia på Knøttis. Veterinærer ble kontaktet og medisiner utprøvd, mens jeg hadde et skikkelig oppgjør med meg selv om livskvalitet.

Tredje helga i April reiste jeg og knøttisen på første instruktørkurssamling i stavanger – hadde en kjempefin helg med et kjempegøy kurs. Knøttis ble veldig dårlig etterpå og medisiner ble forkastet og nye testet ut.

Jeg bestemte i samråd med vet. at Knøttis skulle få ut sommern om vi fant medisiner som fungerte, og begynte å teste ut nye smertestillende:

Jeg begynte å innse at jeg måtte fremskynde riesenplanene mine om jeg ikke skulle bli sittende uten hund til sommeren. Oppdretteren jeg hadde valgt meg ut tidligere ble kontaktet på nytt, og jeg ble satt opp på valpeliste på et tidligere kull en først planlagt.

Jeg hev meg rundt og meldte meg på trafikalt grunnkurs, lappen må man jo ha etterhvert, så hvorfor ikke. Kurset ble fullført – yey!

30. april, kom det et kull med 6 levende sorte små bustetroll to be tilverden i stjørdal. Telefonen ringte, og Børge sa at det var en liten tispe med mitt navn på der.

Desverre viste det seg at Knøttisen ble fort dårligere… Medisinene gjorde ikke jobben sin, og jeg klarte ikke gi Knøttisen det livet hun fortjente så inderlig.

8. mai 2008 fikk verdens vakreste lille Knøttis sovne inn i fanget mitt. Verden min falt i grus igjen. Min kjære lille lykkepille forlot meg…

Marianne kom ilende til og lånte meg Teq som pelsterapi (og etterhvert Lita). Nina og Anneli dro meg og Teq med på tur så jeg skulle få noe annet å tenke på og litt mer levende bilde av hva som ventet på meg i trøndelag:

Jeg dro på kurshelg på Siddishundeskole helt uten hund:

Lærte masse, og hadde en kjempefin helg som hundeløs.

30. Mai ble lille frk. bart for førstegang presentert i bloggen:

Hvem som var min lille frøken, var enda ikke bestemt.

Første helga i Juni var det på tide å dra nordover for å møte de søte små sorte med skarpe tenner:

Jeg ble ikke mindre forelska av å se dem i levende live Valgte meg ut en favoritt, men var veldig klar på at hele kullet virket veldig stabilt og fint, og at jeg uansett kom til å takke ja, selv om jeg ikke fikk favoritten min.

Brodern hadde snakka ei stund om hund, og plutselig i juni så ramlet det en gylden mulighet ned i fanget på meg. Etter litt om og men og planlegging, så kom Truls, da Rolf, inn i livet mitt:

Foto: Marit Lilleeng

Marit og Kristine dro og henta han i hønefoss, tok han med seg til meg, leverte han hos meg så jeg fikk ta galskapen i øyensyn. Jeg var fortapt etter 10 min. For en herlige liten “bundle of joy”! han var en god del mindre enn forventet, men det tok han igjen i sjarm:

Etter noe om og men, så kom vi oss da til stavanger, både meg og Truls, fredag den 13. Og bror hadde herved hund! (ok, nesten – for jeg lånte han på kurset den helga.)

21. juni kom den lenge etterlengtede telefonen: Tispene var fordelt, og lille Frøken Rosa var blitt min! Selv om det ikke var min favoritt, så stod jubelen i taket.

22. juni hentet jeg hjem urna til Abby, så hun skulle være “hjemme” før nye valpen kom… Den siste skikkelige nedturen måtte være overstått før jeg kunne hente valpisen.

Så var det en uke med nattevakter, før jeg kunne dra til trondheim etter lille frk bart. Bartedamen residerte to døgn eller så hos Line og DS’ene hennes sånn at oppdrettere kunne få dra på verdensutstillingen i stockholm.

28. juni satte mamma og jeg nesa oppover for å hente vidunderet og tilbringe ei uke på hytta i Budal. Vi storkosa oss, Kahlo fikk navnet sitt etter tre dag med prøving og feiling av masse forskjellige navn. Navn er vanskelig. Kallenavnet Krokodillen kom ganske kjapt da det viste seg at denne lille damen var VELDIG glad i å bruke tenner.

Den første tiden gikk med på alle vanlige valpeting, masse leking, være ute, biting, tissing, sosialisering, forsøk på kos og rett og slett se til å lage grunnlaget for en fornuftig hund hos krokodillevalpen:

Plutselig en kveld så ble Kahlolille halt, og da det ikke gav seg ble hun undersøkt opp og ned og i mente uten funn. Haltingen kom og gikk. Hun fikk en ferie hos oppdretter siden de ville se på henne, og jeg måtte tenke litt om jeg orket en potensielt syk hund til. Det hele endte med at jeg dro opp og hentet henne etter at veterinærer hadde sagt at det ikke burde være noe å bekymre seg over. Sansynligvis var det bare merkelig utvikling og “voksesmerter”. Noe som senere viste seg å stemme, da kullbror fikk diagnosen Endostose (betennelse i rørknokler) og både jeg og vet. har konstatert at det nok var det samme som plaget Kahlo. Ufarlig, men til tider svært smertefult for valpen.

Så var det moro å ha hund igjen, Kahlo vokste og kosa seg, og vi hadde en fin ferie på Toten:

1års dagen for Aros død ble markert med lys og bildeblogg 4. september. Vakreste gutten min det…

Kahlo debuterte som nattevakthund og bestod med glans. Flinke lille! Så var det tur for første flytur og kurshelg igjen i stavanger. Kahlo taklet flyvingen med glans og storkosa seg på kurset. Hun fikk leke masse med Truls, og jeg fikk se han igjen for første gang siden jeg leverte han til bror:

I begynnelsen av Oktober satte jeg nesa mot Sør-Afrika. Reiste ned samme med bror, og møtte mamma, jon og stebror der nede. Vi hadde en fantastisk flott tur! Masse bilder – og jeg vil gjerne ned igjen.

Kahlo paserer 6 mnd.

Får sitt første møte med vintern:

Jeg starter prosjekt med å lære meg pelstell – langvarig prosjekt om jeg får si det selv:

Kennelhosten rammet lille krokodille, og lille krokodille følte seg pjusk:

Prosjekt pelsstell fortsetter:

Vips så var instruktørkurset ferdig, og eksamen stod for tur. Og gjett hva, jeg bestod!

Jeg var med Kristine for å hilse på presabebiser for andre gang:

Og denne vakre skapningen flyttet inn hos Kristine, Christian og Eddie:

Kahlo fikk omsider hilse på skikkelig snø:

Jeg har testa klippemaskin, og Kahlo ble mer sosialisert:

Og vips, så var det jul og nyttårsaften og året var over!

Helt på tampen får jeg slenge inn at nyttårsaften gikk helt strålende. Kahlo gumla ribbe og brydde seg ikke om smellingen, hverken ute eller inne. Jippi!!