Jada, det er liv i oss enda altså. Det er bare litt stille på bloggfronten. Det skjer ikke så mye, vi rusler våre daglige turer og koser oss. Kahlo er definitivt den snilleste fjortissen ever! Eneste må vel være at hun syns at jeg har litt mange fjernkontroller og fant ut at hun skulle pynte litt på den ene, så jeg ikke tar feil hele tiden *flire* Den virker enda, er bare litt… tja… Det syns at jeg har hund, for å si det slik.
Ellers så småtrener vi litt – stiller lite krav til fluehuet om dagen, vi fokuserer på å gå turer og kose oss. Hun har begynt å sove i stua om natta – det kan hun styre sin begeistring for, men det går fremover.
I dag kom bror på besøk da. Kahlo gikk rett til himmels og mente at hun hadde fått en ny bestevenn. Hun var riktignok litt snurt da han åpnet bakluka på bilen og det ikke var noen Truls der! Hørt slik da, en jomfru i nøden – bokstalig talt – og så ingen Truls til å redde henne. Men det gikk fort over og bror er hennes nye helt.
Vi har vært ute og rusla og lekt i snøen – yey! Hilsen Kahlo. Hun har nesten slutta med kamikazeangrepene på han, glemmer seg bittelitt innimellom – men så kommer hun på at hun får gobit av han om hun setter labbene på bakken – og plutselig hadde hun trent han til at hun kunne bråtstoppe på tvers rett foran beina på han så fikk hun gobit. Ingen skal si at fjortissen ikke er smart hvertfall.
Jeg fikk testa baggenbeltet til bror, og helt ærlig – jeg er frelst! Jeg skal ha! Litt overgang å slippe lina med hendene da hun tok løpefart og kasta seg ut i nysnøen så langt båndet rakk, istede for å tviholde for å ikke miste – men det er bare en vanesak. Sele og baggenbelte blir våre nye turvenner.
Ellers så er det særdeles lite stress med Kahlo her. Hun er ikke vant med at døra rennes ned her – men etter litt overbegeistra lykke med en gang og masse kos – så er hun bestis og gidder ikke stresse mer. Her er bilde av sløvingene:

Forresten – ja, Kahlo har vokst! Målte henne til 65cm i manken her for et par uker siden. Så om jeg sier hun er rundt 64 så burde det stemme. Lille lommeriesenen min begynner å bli stor.