Intet mer, og intet mindre.
Jeg har ligget rimelig flat ut i noen uker nå, med svimmelhet, kvalme, vond mage og rett og slett på minussiden i energinivå. Det høres jo unektelig ut som noe som er rimelig inkompatibelt med en riesenschnauzer med tilnavnet Galskapen. Så feil kan man ta. Den som har ligget pal ved min side hele tiden, det er Kahlo. Null masing, null herjing, rett og slett bare helt eksemplarisk oppførsel! Selv med bare korte doturer. Hun er bare en helt fantastisk hund, som leser meg som en åpen bok, og tilpasser seg noe helt enormt. Flinkeste lille snuppa mi! Kan ikke sette ord på hvor glad jeg er for å ha en sånn hund i hus.
Jeg er langt i fra frisk, så alt går i slow motion, men i dag har vi hatt en kjempefin dag. Jeg er jo “gammel” hestejente, men etter et stygt fall for et par år siden la jeg hest på hylla, og trodde vel egentlig ikke jeg kom til å ta det opp igjen. Men så plutselig en dag fant jeg ut at jo, faktisk – jeg vil begynne med hest igjen, men bare på bakkenivå. Ikke ri, bare pusle litt rundt og kose meg. Og skal jeg det, så må det bli noe positivt for Kahlo også. Så i dag var vi med Marie (og Ellie) opp for å hilse fullblodsen Bestas.
Kahlo har bare såvidt sett hester tidligere, og sist så syns hun at de var djevelens avkom og kjeftet verre. Så jeg hadde mine tanker om hvordan dette kom til å gå. Og, utrolig nok, det gikk over all forventning! Jeg tok mine forhåndsregler, hadde henne i bånd og holdt avstand, men det var bare litt bjeffing og masse hopp og sprett og tjo og hei, av glede. Valpen til Marie, lille welsh springer spanielen, Ellie var også med. Det hjalp nok mye for Kahlo å se den lille tøtta tusle ubekymret rundt, og da hadde hun noe annet å fokusere på også, enn bare de store dyrene. Jeg er veldig optimist, og hadde veldig sansen for hesten, så tipper nok at vi skal få de til å gå fint over ens, bare jeg tar tiden til hjelp. Håpet er at jeg skal kunne gå tur med begge to, samtidig, etterhvert.
Det ble selvsagt masse skravling, både om hund og hest, litt visning av trening og hundelek. Sola skinte, himmelen var blå, og kameraet var selvsagt med. Så noen bilder måtte det jo bli.
Bestas nyter vårsola:
Fine, fine hesten:
Jeg får opplæring på hvordan unngå tiggeratferd på hest, og Bestas har fortjent belønningen sin:
Venter (u)tålmodig på at Marie skal komme tilbake:
Lunsj intas best på bakken:
Tenkepause:
Er det virkelig mulig å være sååå søt uten å være riesen da?
Tøffest på avstand:
Posere litt i høyden:
Ellie skuer utover riket sitt:
I farta!
Kahlo ser bare rar ut, med “feil” lugg, og øret på snei. Vakkert halsbånd da?
“Pssst! Kahlo!”
“Jo, nå skal du høre”
*hvisketiske* du spiste nettopp hestebæsj*hvisketiske*
“ææææææææææsj!!”
Nam! Snø!
Valp på glattisen:
Leke!
Livsglede på Riesenvis:
Kahlo på vaktposten:
Jeg er så vanvittig glad i den hunden, håper vi får mange, mange, mange år sammen…
