På tide å skrive litt mer her. I dag er det et år og en mnd (minus en dag) siden lille frk. bart ble min. Papirene ble skrevet under på terrasen hos Line og lille sorte damen ble satt i bilburet og kjørt opp til hytta i budalen. Husker jeg var så glad at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, samtidig som jeg var vettaskremt – hva i allverden var det jeg hadde gjort nå… Hvordan skulle dette gå, kunne jeg håndtere en vilter og gal riesendame helt alene?
Nå et år og en mnd etter, så må jeg vel si, tja, ja joda? Det har da gått fint? Vi har hatt våre oppturer og nedturer. Beina går det heldigvis veldig bra med, trening blir det så som så med, og seperasjonsangsten har vi fremdeles. Men Kahlo er stort sett en trivelig og grei hund. Hun er ikke så nervesterk som jeg skulle ønske, men hun er ikke nervøs på noe vis, og hun har langt igjen før hun er ferdig både kroppsmessig og mentalt. Hun har heller ikke den beste avreageringen, etter det jeg kan se, men det er vel også ting som kan bedres etterhvert som hun lander inni hodet sitt.
Nå høres jeg sikkert fryktelig negativ ut, og mulig det – men jeg må også si at selv om Kahlo ikke skulle endre seg på noe fra slik hun er i dag (noe som er lite trolig) så er hun fremdeles alt det jeg ønsker meg i henne. Hun er verdens beste Kahlo. Hun er en fantastisk herlig hund, hun er med på alt, elsker å leke, bølle, finne på pøbelstreker og er en ekte kosegris! Full i fart og faenskap. Akkurat som hun skal være. Hun lærer kjapt, og det siste nye hun har funnet ut, er at det er dumt å bjeffe når det kommer folk til gården, for da blir hun henta inn og satt bort. Nei, det er nemlig myyyyye lurere å sitte vakkert ved porten og få kos gjennom porten, eller ligge langflat på bakken og prøve å komme så langt under man bare kan, for da MÅÅÅ jo folk se på henne og le av henne og aller helst ta på henne!
Vi har hatt et år med mye action. Først en tur på hytta, så hjemme, så var hun en tur i stjørdal, så ble hun med meg til raufoss, så tilbake til oslo. Vips så var vi på fly til stavanger flere helger for å fullføre instruktørkurset – et kurs jeg ikke hadde klart å gjennomføre uten henne. Så var det jul, vi satte nesa til vestlandet og feiret jula der, tilbake til oslo – så hadde vi en litt rolig vår før vips, vi befant oss på flyttefot til indre østfold. Og her er vi nå. Beina hennes er ikke 100% bra enda, men bra nok til at hun fungerer bra uten smertestillende.
I sommer dro vi på kurs hos Fanny og Thomas, i son, på klickerklok sin lydighetscamp. Det var utrolig morsomt og inspirerende, selv om kahlo viste seg fra sin mindre sjarmerende side med å legge ene rottistispa der for hat fra dag en. Hun hadde løpetid, det samme hadde den andre tispa og de var enige om at verden kun var stor nok til en av dem. Men kurset var råbra! Det drar vi gjerne på igjen.
Vi har fulgt med de to kullbrødrene det har vært lettest å følge med på, desverre ble Cæsar avlivet pga fryktaggresjon nå i sommer, etter iherdig jobbing fra eiern for å få ting til å funke. Maximus har hatt sine ting å slite med, men mentalt så er han super. Vi krysser fingrene for at Maximus og eiere snart kommer med noen gode nyheter i bloggen sin. Søster Nelly som bor hos riesen artic har fått vist seg i utstillingsringen og har gjort det strålende der. Søster som bor i sverige har vel også satt beina i utstillingsringen og gjort det bra der og. Kahlo har derimot ikke funnet veien til utstilling, og kommer nok heller ikke til å gjøre det på en stund. Lille flisa mi må få mer kropp først, og få mer pelsstell.
Alt i alt så har vi hatt et begivenhetsrikt år, og det har vært mye forandringer på Kahlo i det siste, men de har hun taklet utrolig bra!
Planen for året som kommer er å jobbe mer med generell trening, samt seperasjonsangsten som jeg håper å få bort etterhvert. I tillegg så håper jeg å få trent henne og Lady til å like hverandre bra nok til at jeg kan dra på tur med begge to, det er drømmen. Trave innover skogen til vintern med Kahlo løpende løs vedisden av oss… *drømme* Vi glemmer den lille bagatellen om at jeg må opp i salen igjen først, og at Kahlo ikke må tro at hester er djevelens avkom. Bagateller! Dette fikser vi! 
Tusen takk for et flott år, snuppa mi, gleder meg til mange mange flere!
Avslutter med noen bilder fra Kahlos oppvekst:
Kahlo 6 uker:
9 uker:
11 uker:
3mnd:
Første bad:
4mnd og panserpike:
4mnd:
På vestlandet for første gang, 5 mnd:
6mnd:
7mnd og bakkekontakt er oppskrytt:
8mnd, og første vinteren. Snø var moro!
Hva er vel mer naturlig enn å bade i jula?
Nesten 10 mnd. Ferdig med første løpetid:
1 år:
14mnd:
