Nakkegrep, veisalt og potesalve

Jeg har jo flyttet til hunderiket omtrent. Det virkelig kryr og kreler av hunder her. Abby kan styre sin begeistring for endel av dem, og gir ganske høylydt utrykk for det. Untaket er når det kommer veldig brått på og er løse. Eierne er jo et kapittel for seg selv, og tankeløsheten er absurd tydelig til tider… Som for eksempel i går. Nå er ikke jeg den som skal rope høyest, for jeg vet hvor lett det er å jafse tak i bikkja hardere enn planlagt når man er stressa og ting skjer. Og jeg har heller ikke stålkontroll på bikkja. Men likevel må jeg undre meg litt.

Scenarioet er som følger: Jeg og Knøttis er på vei til t-banen torsdags kveld. Klokka er ca ti på ni, det snør og blåser. Så hører jeg noen rope et eller annet. Antakeligvis et navn. Så ser jeg to mennesker kommer ut av skogen på motsatt side av veien mens de roper, de har med seg en hund som går i beina på dem, uvisst om denne er i bånd eller løs. Neste som skjer er at en liten sak, JRT antar jeg, kommer fykende mellom to parkerte biler, Knøttis setter i et forskrekket «Vaff» før hun merker at han er vennlig og ikke gidder å kjefte mer. Mens dette skjer kjører det biler på veien, og menneskene på andre siden fortsetter å rope på bikkja. De ser han tydeligvis ikke, men rope på bikkja som etter all sansynlighet befinner seg på den andre siden av veien, når det kommer biler… Vel, jeg finner ut at jeg ikke skal ha påkjørt bikkje på samvittigheten, så selv om det ser ut som han driter i ropinga, så grabber jeg tak i dekkenet hans og holder sånn at han ikke kan løpe ut i veien mens jeg roper til eierne at han er her. En dame kommer stressende over veien, og holder på å bli kjørt flatt av en ryggende bil som tydeligvis ikke har hørt om speil. Hun mumler noen mindre pene gloser og kommer seg helskinnet over veien, sier tusen takk og, og nå kommer det beste: grabber tak i nakkeskinnet på bikkja, haler han opp så han såvidt har bakkekontakt med bakbeina og sleper han med seg. Jeg ble så paff at jeg ikke fikk frem et ord. Jeg mener, greit at man er sur og stressa over at bikkja stakk av, men hva i allverden skal det hjelpe å ta han i nakken og slepe han med seg? Jeg kan garantere at han ikke lærte å ikke stikke av i går hvertfall… Eller kanskje det bare er meg, er jeg blitt for soft på mine «eldre» dager? Hmh…

Så trenger jeg tips til god potesalve. Knøttis har hilst på veisalt flere ganger, og alle gangene ender det med at hun veiver fortvilet med en labb eller to og piper når jeg tar på den for å få bort saltet. Men i dag planta hun virkelig alle fire beina i veisalt. Været om dagen er rimelig sølete med en blanding av snø, is og regn. And Voila, Oslo komune ser seg nødt til å salte. Og da tydeligvis i rikelig mon, spesielt på trikkeholdeplassen på ullevål. Jeg skjønner greia med at man ikke vil at folk skal skli og brekke noe på vei ut av trikken, det er ikke det det går på. Det er potene til knøttis.

Jeg vandrer i mitt sedvanlige koma etter ti timer nattevakt, kommer til trikkeholdeplassen hvor det står ganske mye folk kl halv ni på en fredag. Så merker jeg at Knøttis er rar, veldig rar, hun blir mer og mer fortvila og prøver å veive med alle fire labbene og begynner såvidt å pipe i smerte. Jeg plukker henne opp og tar på ene fremlabben og hun setter i et skikkelig hyyyyl og gnafser på hånda mi. Jeg har min fylle hyre med å prøve å få bort salt og vondt fra potene mens hun hyler som en stukket gris. Dette var tydeligvis skikkelig pyton. Når hun endelig begynner å roe seg ser jeg jo at det står omtrent 25 mennesker å glaner på meg og lurer vel på om jeg prøver å drepe bikkja, eller hva det er som skjer. En fyr ikledd gulrefleksdress som driver å jobber der kommer bort og spør hva som er galt og om jeg trenger hjelp, jeg forklarer at hun har tråkka i salt, og han nikker forståelsesfult og sier at jeg må bare ha henne oppe og koser litt på Abby. Stakkars lille snuppa mi. 😦

Heldigvis så roer hun seg når det slutter å svi, men jeg mistenker at hun er generelt sårbeint. Titta på potene etterpå og de ser litt «slitte» ut på en måte, og var litt rødlige. Så det er vel på tide å få tak i skikkelig potesalve. Husker både Rikke og Aro reagerte på veisalt, de var jo helt ekstreme med å salte på nordstrand. Saltet lå i hauger på veien til tider. Men ingen av dem gikk lenger enn å pipe litt når jeg tok på poten etter at de begynte å veive med den. Abby har heller ikke reagert SÅ ille før…

Så her må noe gjøres. Smurte på spenol nå, bare sånn for å gjøre noe med en gang, men spenol er det vann i, så det er ikke aktuelt å bruke det før vi skal ut i minusgrader, da blir hun hvertfall sårbeint. Har sett at hun går som en gammel dame på kortklippet frosset gress og tildels på vei med grus på, så tror hun er sårbeint rett og slett, og saltet gjør det definitivt ikke bedre.

Når det er sagt, så ser det ut som vi er på riktig vei med passeringstreningen vår, med rett og slett å ikke trene på det. Hun tilta i vinkel på et par hunder i byen på onsdags morgen, men da vi skulle hjem igjen klarte hun å la være å gneldre på en. Jeg sa «nei» i helt normalt tonefall før hun rakk å hisse seg opp, og skift litt rettning, merkelig nok så holdt hun kjeften vakkert klappet igjen. Så i dag og så hun flere hunder både fra trikken og på gata som hun ikke følte behov for å kjefte på. trusselen min om å melde henne på passeringskurs var visst effektiv. So far… To be continued.

Posted on februar 1, 2008, in februar. Bookmark the permalink. 5 kommentarer.

  1. Hei! Mye merkelige hundeeiere ja. Kan jo bli mørkredd av mindre. Når det gjelder potesalve har jeg brukt en grønn boks som heter Fyra Ess hundsalva. Kjøpte den på dagligvarebutikk, men skulle troa tden fantes på dyrebutikker også. Bella har hatt lite behov for den, men jeg har hatt god erfaring med den når det trengs. Hilsen Hilde.
    PS: Bella sender et snort i din retning der hun ligger og purker og sover i stolen 😉

  2. Hei!

    Jeg har en nabo som har funnet en god potesalve påstår hun. Den er kjøpt på felleskjøpet, og er beregnet til hest. Hun var usikker på om det var hovfett det var snakk om, men det kunne høres sånn ut. Ble visstnok brukt av hundekjørere kunne de fortelle henne der. 😉 Ellers er jo potesokker et alternativ. Potene får jo litt fred, blir ikke mer «slitt». Kanskje i tillegg til smørning?

    Hilsen «Huldra»

  3. Takk for tips begge to! Fyra ess tror jeg faktisk at jeg har en eller annen plass i flyttekaoset. Så kan prøve å finne den. Har fått tips om et par til som kan være verd å prøve, men hovfett høres unektelig effektivt ut.
    Ang. potesokker så finner jeg ingen som er små nok, så da må jeg lage selv. Det kan vel ikke være så vanskelig egentlig. Spørsmålet er om jeg får henne til å gå i det heletatt med det på. 🙂 Kanskje jeg skal teste det på kveldsturen i kveld. 😀

    Ps. Knøttis hilser tilbake og sier at hun kjeeeeeeeeeder seg. Får ikke lov til å gå på bordet for å stjele skiven med lime som ligger der engang.

  4. Dakar lille Knøtt! Emma føler med henne og sier at salt er en UTING! Her salter de heldigvis ikke så ofte men potene får svi litt igjennom vinteren her og.. Vi bruker en tube som vi kjøpte hos veterinæren til en femtilapp. Den er blågrønn og merket er Specicare. Aner ikke om den er superbra men den har funket bra for oss iallefall 🙂 Funker fint mot snøkladding også, men det har vel ikke dere problemer med 😉

  5. Knøttis takker for sympatien og sender en hilsen til Emma. Takk for tips. Hehe, ising i pels er ikke vårt største problem, nei. Mekka potesokker til henne i kveld, så bilder og oppdatering kommer i morgen eller noe sånt. 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: