Home, sweet home!

Yep, da er jeg tilbake på nett, frøken Bart er hjemme. 😀 Rart å ha en ny hund er her som er min, men så langt er jeg veldig fornøyd. For dere som har lurt, det ordna seg med Agria, de stilte opp og dekka utgiftene og sånt, og fortjener cred for det. Abby lever videre i hjertet mitt, og blir aldri glemt selv om det er en ny hund i hus.

Skulle liksom skrive «blogg» i trondheim jeg da, men jeg pakka aldri opp laptopen engang, så jeg får ta det etter hukommelsen.

Søndags morgen satte jeg og mamma nesa nordover rettning trondheim og Line, for å hente lille frøken bart, som da fremdeles var navnløs. Det vil si, hun fikk navnet Fuji av Line for at hun skulle bare ha et navn mens hun var der. Vi ble møtt av en sosial og glad valp, som var skrekkelig nysgjerrig og veldig gjerne ville blir kjent med oss (Les: spise på oss). Fikk også hilse på snuppene til Line, som var drittlei denne store klumsete saken med tenner som synåler. Skjønne frøkner. Etter litt skravling og kaffe, lemping av mat og innstallering av en uvillig valp i buret, satte vi nesa mot Budal og hytta. Valpis synes ikkeno i det heletatt om å bli satt i bur og bil, så hun fortalte oss det med store bokstaver, og endte opp med å kaste opp og gjøre seg ut før vi kom frem. Skal legges til at hun sov periodevis da, så helt ille var det ikke.

Da vi kom frem til hytta var det masse å snuse på og undersøke, og det ble veldig mye å passe på for meg, siden hytta er under omarbeiding og den overhodet ikke er valpesikker. Uka gikk med på å bli kjent med snuppa, ta «noen» bilder, passe på at hun ikke gumla formye på ting og tang og soving. I grunnen ganske begivenhetsløs, med untak av at snuppis er kronprinsessa i familien, og har mange og store fotspor å fylle. Alle falt jo pladask for den lille sorte bustevalpen med de skarpe tennene.

Det å finne navn var jo et kapittel for seg selv, jeg hadde i utgangspunktet bestemt meg for Sigma eller Raksha, men syns liksom ingen av dem virkelig passa på henne. Hun het vel Sigma fra mandags kveld, men jeg ble liksom aldri klok på det. Så, plutselig natt til torsdag ramlet poletten på plass, og valpis ble døpt Frida Kahlo. Kahlo til vanlig.

Kahlo er en hoppende glad, sosial og veldig trivelig valp. Skrekkelig glad i å bruke tennene, så det jobber vi med, men vis meg en valp som ikke biter liksom… Hun syns nye ting stort sett er helt greit, hender hun må tenke litt på ting, men det går fort over. Tusen takk til Børge og Øyvind ved Riesen Artics i Trondheim for at jeg fikk kjøpe lille krokodille! I dag skal vi ut å møte broren, Maximus, og da kommer det vel noen nye bilder. Untill then så får jeg legge inn noen bilder fra uka som gikk:

Måtte teste himmelbilde:

Også fine elgen daaa…

Hva? Vil dere ikke se bilder av elg og himmel? Raringer… Okda, her er Kahlo i all sin prakt:

Happy?