Veterinærbesøk *2.

Yepda – vi har hatt litt uflaks igjen.

For et par tre uker siden, ble det innmari tomt for mat til Lady her – høyet jeg hadde bestilt lot vente på seg, selv etter purringer så kom det ikke. Høyavling er ikke en veldig forutsigbar sak, og det gikk visst galt for han jeg bestilte av. Vel, da var det bare å kaste seg rundt og kontakte alle andre muligheter for å få tak i. Hesten MÅTTE ha mer mat. Heldigvis har jeg en snill nabo her som lot meg gresse henne i hagen hans, men det er litt begrensa hvor mange timer man kan stå i hagen til naboen med hesten i tau pr dag. *flire* Så fikk napp hos noen som driver en stall ikke så langt unna her, og de kom opp med 200kg høy til meg fredag for to uker siden. Snilleste!

Vel – gleden ble kortvarig. Natt til søndag hører jeg en rar lyd utenfor – brå setter meg opp i sengen. Og lytter – nei, ingenting… Legger meg ned og tenker at jeg må ha drømt. Så hører jeg lyden igjen – joda – et tydelig host! Hm, vel ok. Hester kan da hoste en gang og to uten at det er krise. Sove og slappe av…

Natt til mandag hører jeg flere host og begynner å trekke en kobling, høyet kom på fredag, første host natt til søndag – ser man en kobling? Vel – snakker med de jeg finner av hestefolk, alle sier at så lenge hesten virker frisk og ikke snørrer så kan jeg se det an litt, men vanne høyet er nok lurt. Det var ikke mye hosting det var snakk om – så man puster med magen, helt til fredag. DA er man ferdig med å puste med magen etter en nattlig løpetur ut kl halv tre om natta for å slenge ullteppe og regndekken på en hostende hest. Hun blir verre når hun er litt småkald. Fredag ringer man vet. snakker med veldig hjelpsom person der, og avtaler at dersom ting ikke forverrer seg drastisk, så skal jeg ringe igjen på mandag og avtale time til henne. Så skulle hun sjekke opp litt rundt behandlinger og sånt. Hun ba meg skaffe nytt høy eller ensilasje så fort som mulig om jeg var sikker på at det var høyet som var problemet – så da var det å kontakte en jeg prata med tidliger om høy, og fikk bestilt der med levering på mandagen.

Hosten fortsetter, og for å toppe kransekaka, så klarer Kasko å bli tråkka skikkelig på bakbeinet på lørdagen. Jeg trodde det gikk bra, han hylte, og halta men begynte rimelig kjapt å belaste bakfoten igjen. Så jeg tenkte at greit, ta det med ro noen dager så går det bra. Haltingen var veldig til og fra, han belastet aldri beinet fullt, men noen ganger så brukte han det endel mens andre ganger tråkket han ikke på det i det heletatt.

Mandags morgen så kom det drøye 3 tonn nytt høy. Det er innmari mye høy! Så var det bare å ringe smådyrklinikken og høre om de kunne se på beinet til Kasko når jeg leverte eller henta Fuji fra sterilisering. Fikk time til han kvart på tre på onsdagen. Så var det å ringe stordyr vet. så for å bestille time til Lady. Hun kunne komme allerede dagen etter.

Tirsdagen kom, Lady fikk en omgang eller tre ekstra med børste og vet. fant om sider frem og hun ble heldigvis positivt overrasket over kondisjonen på Lady. Det var veldig tydelig at hosten ble oppdaget så tidlig som overhodet mulig, og siden det ble satt i gang tiltak med vanning av høy og skaffe nytt høy, så håper vi at det skal være nok. Diagnosen ble COPD, midld grad som er oppdaget tidlig, og krysser fingra for at kun forskiftet skal være nok. Så da er det bare å gi det tid, faktisk.

Men spenningen var jo ikke over der da, neida – kveldsturen på tirsdag var to turer ned til postkassa med søppeldunker. Siste turen opp så skjer det noe med bakbeinet til kasko – han HYLER til og blir rett og slett fly hoppende forbanna på alt rundt seg, og eneste han vil er å sitte innimellom beina mine og pipe og knurre. Snusern er jo naturlig nok ikke enig i det, så det ble et svare strev med å holde dem adskilte og få loset kasko opp til huset og inn, så ha med kahlo ute for å gjøre meg ferdig der, før jeg kunne gå inn og sjekke. Med en gang jeg åpnet ytterdøra ble kasko sinnaveps igjen – tydelig at han hadde innmari vondt i beinet sitt. Ba kahlo bli ute, og gikk inn for å sjekke beinet hans. Da skulle han bare sitte inntil meg og knurre ut i lufta mens jeg sjekket det. 😦 Stakkars lille vepsen min… Da ble det avgjort at jeg måtte ringe vet. igjen tidlig nesten morgen for å avbestille timen til Fuji og få fremskyndet timen til Kasko så det skulle bli enklere å komme seg inn, med mindre dødtid. Som sagt så gjort… Kasko fikk sove i flyburet til Kahlo, godt støttet opp av tepper og innholdet i en pute han har makulert tidligere, så ingen skulle komme borti beinet hans om natta.

Onsdag morgen var det å kaste seg på telefon og mail, man ringer jo selvsagt før de starter telefontid – men fikk da til slutt både mailet og snakket med dem, så fikk ny time halv to til Kasko, og Fuji sin time ble utsatt på ubestemt tid.

Sommertider på tog og buss gjør jo at ingenting passer, så endte med å dra så jeg hadde halvannen time til overs – så da sender man likegodt en sms til tante og hører om hun har ferie enda, det hadde hun! Så da ble vi invitert på lunsj der, og fikk hilst på fetter og familie, samt kusine. Veldig hyggelig måte å få tiden til å gå på, og Kasko oppførte seg kjempefint på besøk. 😀

Ble kjørt til vet. da vi hadde time, og der ble vi tatt godt i mot, etter litt venting fikk vi komme inn til vet. Kasko ble mønstret og sjekket etter alle kunstens regler, og han var utrolig flink, peip og sutra fææælt da han skulle stikkes, men ingen vepsing. Jeg er bare SÅ stolt! Og veterinærene hadde skjønt greia med go’biter så han ble iherdig bestukket. Heldigvis viste ikke røntgen noe brudd, men han hadde jo tydeligvis veldig vondt, og var hoven i og under haseleddet – så de mente det var en begynnende betennelse i leddet som følge av tråkket. Smertestillende og antibiotika ble kuren. Og oppfølgingstime om 9 dager. Så da håper vi at det går seg til. Kjenner allerede at det er en utfordring å holde han i ro, går greit så lenge det regner men når det blir sol så våkner han og vil løpe.

Men alt i alt, så hadde vi flaks i uflaksen denne gangen, COPD’en på Lady ble oppdaget så tidlig at med enkle midler kan jeg holde den i sjakk, og beinet til Kakso er ikke knekt. Han har også lært at det lønner seg å holde litt avstand til den store røde hostende saken. 🙂