Author Archives: Anette

Pipskvik og co

Mine nye familiemedlemmer er tobeinte og fjærkledde. De bor ute og er fryktelig søte:

Et kongerike for en… Basenji (og en Snuser)

Det er to stk som er veeeldig fornøyd med flyttingen, tror jeg lar bildene ta seg av forklaringen:

Lykkelig fjolleguri:

Verden er en meget fin plass:

Mitt kongerike!

Uhm, at det var?

Synkronpinnetygging:

Kooose seg…

Også kan man leke:

Jeg vant!

Weehee!

Mihihi!

We’re back!

Etter en tids fravær så er vi da altså tilbake i bloggverden igjen. Lemenvalpen, aka Vepsen, og BarteBølla ble ikke solgt, ingen som ville ha dem? Snodige greier. *flire* Godt de er søte.

Såh – hva har skjedd siden sist? Joda, Kasko har blitt 6 mnd. Den store dagen forløp i øsregn og uten så mye brask og bram, men tror han syns det er helt greit, et griseøre var markering så god som noen i hans øyne.

Den største endringen er vel at vi er ferdigflyttet! Dvs. lever i et evig kaos av pappesker og finner kun det absolutt nødvendigste, har ikke tvsignal, men internett er på plass. Flyttingen foregikk selvsagt ikke helt uten komplikasjoner. Bror satte nesa østover på tirsdags formiddag og ankom Aremark i kveldingen på tirsdagen. Da hadde jeg brukt dagen til å pakke og rote, masse. Dagen etter var det nemlig meningen at jeg skulle til drammen for å skrive kontrakt og hente nøkkel til mitt nye paradis, men endring i planene gjorde at vi heller skulle fikse det på plassen på torsdag. Tirsdags kveld kom contrabeskjed, ting hadde skåret seg for huseier og vi måtte til drammen på torsdagen heller (flyttedagen) for å hente nøkkel. Frk. Stressanevrotika aka meg, ble superstresset, men fant omsider roen igjen, og hele onsdagen gikk med på å pakke ned mer stasj.

Torsdag morgen kom, mer pakking av diverse. Så kom SJ kjørende fra oslo med diiiiger flyttebil. Jeg var noget nervøs for å ikke få plass til alt, men da de begynte å laste inn så alt greit ut. Heeelt til bilen begynte å fylle seg opp og vips var det fult. Etter at gutta hadde styra og trua inn omtrent 20 kubikk med flyttelass i en 19kubikk bil og en allerede full stasjonsvogn, og jeg hadde gjort siste finish inne, så skulle SJ sette nesa nordover, mens jeg, bror, Kasko, Truls og Kahlo skulle sette nesa mot drammen. Så starter ikke flyttebilen. Ikke taleom. En nabo ble spurt om hjelp, han kom med booster, men nei, det funka ikke. Mer tenking, fundering og stakkars naboen løp rundt og lette etter startkabler. En annen nabo kom til og ringte mannen sin og spurte om hjelp, før hun gikk på jakt etter startkabler, i mellomtiden kom en 3. nabo og spurte om vi trengte hjelp. Han gikk også for å finne startkabler. Bra var det, for de første var ikke helt i orden. Plugge til startkabler på mondeoen og flyttebil, og vips! Den startet! Hurra! Bare en drøy time forsinket. Sms’e huseier og si vi var på vei.

Kom oss nogenlunde smertefritt til Drammen, og etter litt venting så dukket huseier opp, vi pratet litt, kontrakt ble skrevet og nøkler utlevert. Huseier virket veldig grei og positiv. 🙂 Bikkjer ble brettet inn i bilen igjen, og vi satte nesa nordøst igjen. Da begynte Kasko å bli type drittlei… Jeg hadde han på fanget og Kahlo foran beina. Alle som har hatt en stappa full bil vet at det ikke er allverdens plass til 30 kg snuser foran beina på passasjersiden, og legg til 10kg Veps som plutselig finner ut at Snusern er for nær, og må dø. Midt under oslo bryter spetakkelet løs, Kasko knurrer og ber Kahlo dra seg til ******* vekk! Kahlo blir frustrert, hun kommer ingen vei, og syns drittvalpen kan drite i å kjefte på henne, og begynner å galbjeffe. Bror ligger i venstre fil i tunell og begynner å bli småbekymra for at jeg ikke skal klare å opprettholde de 30 cm’ene mellom SinnaVepsen og Snusern. Så han gjorde det eneste fornuftigem jafset tak i Kasko og lempet han over på sitt eget fang, la en hånd på han, to øyne på veien og en på rattet. Vepsen fortsatte å knurre, men så fort han var borte så roet Kahlo seg igjen og katastrofe avverget. Trenger jeg å si at adrenalinnivået steg noen hakk?

Kahlo begynte å stresse og vi fant ut at en stopp etter alle tunellene var lurt, og i samtidig fikk Kahlo bytte plass med Truls, som lå bak i buret. Truls svarer ikke så momentant om Kasko vepser, og er mindre. Deretter gikk det strake veien opp mot eidsvoll for å møte stakkars SJ som hadde venta i en time allerede, med Misha. Da vi kom dit, byttet jeg og Kasko bil, og satt på med SJ resten av veien.

Siden jeg aldri har vært her oppe før, og ikke hadde vett nok til å skrive ut kart, så ble det litt roting for å finne riktig avkjørsel – men ved hjelp av en nabo så fant vi da frem til slutt. Etter to timer med iherdig tømming av flyttebil fikk SJ og Misha sette nesa mot oslo for å levere bil og komme seg hjem til en sårt etterlengtet seng. Tusen takk for hjelpa!!

Så da har vi altså flyttet til et bittelite gammelt småbruk i Østerdalen. Stor eiendom, med plass til det meste, gammelt og slitt hus, men grei størrelse og stort sett praktisk planløsning. Jeg er SÅ fornøyd! 😀 Kan ikke vente med å få ordnet ute og få opp Lady.

Fredagen satte vi nesa mot sverige og charlottenberg så jeg skulle få fylle opp matboden og sånt. Det var laaangt. Føltes enda lengre siden vi begge var møkk slitne, stive og støle etter dagen før. Men ble da unnagjort litt handling og en stopp innom peppes i elverum på vei hjem medførte at vi også fikk i oss mat.

Lørdag hadde jeg invitert tanten min, som jeg ikke har sett på 3 år hit for kaffe og skravling. Det medførte at jeg måtte systematisere kaoset inne, så etter en tur til Rena for å levere inn sykkel og handle alt annet man trenger å handle inn når det er langt til butikk, så ble det intensiv kaoskontroll i et par tre timer, før jeg akkurat rakk å hoppe i dusjen før bror måtte kjøre og geleide Tante inn på riktig vei. Hun ble ettertrykkelig overfalt av en meget lykkelig Snuser, og en like lykkelig Jodler, og siden hun kan styre sin begeistring for hunder så ble Snusern plassert i bilen med Truls til de hadde roet seg. Tror Tante kom fra det uten varige mén. 30kg lykkelig Snuser er mye Snuser. Tante inviterte oss på middag, så da satte vi nesa mot Rena og fant en veldig koselig spiseplass og fikk skravlet enda mer mens vi spiste en fortreffelig middag.

Så var det kveld, jeg satt vel fra halv åtte til nesten ti og bare ventet på at klokka skulle bli mange nok til å si natta og finne senga. Da tiden endelig var inne sovnet jeg vel nesten før jeg traff hodeputa, og våknet kl 5 av en skrekkelig lykkelig Jodler som var vekket av sola og mente at NÅ måtte det da være morgen?! Gikk ut med dem, plukket med meg Truls på veien og gikk en liten tur så de fikk doet og løpt litt, før jeg fant senga igjen. Kasko var ikke enig, han hadde visst glemt å doe når han var ute, så da var det å be Snusern bli igjen i senga og gå ut med han alene. Etter det kunne han sove, i to timer til. Da var det på an igjen – NÅ er det morgen, nå!!!! Opp og hopp!! Men nei, kjip som jeg er så var jeg ikke enig da heller. Snodige greier, og jeg fikk overtalt dem til å sove litt til. Kl 9 var bror og Truls oppe, og da var det ingen bønn, med både Snusern og Jodlern hoppende rundt, så var det likegreit å stå opp. Dagen i dag har gått med til å sende bror vel avgårde vestover igjen, og rusle en tur i området her. Vi er litt slitne alle tre, og etter en times rusletur så hadde tilog med Snusern fått ut fluene av hodet og vært rolig.

Bilder er enda ikke tatt (ja, jeg vet… skammer meg) men regner med å få knipset litt i morgen om været er bra. Spørs om de kommer ut på nett før den stasjonære pcen er oppe og går igjen, men den som venter får se. :=)

So long!

En stk Lemenvalp, med resursforsvar…

… og en stk lettantennelig Bartebølle selges til høystbydende over 4kr. Kan eventuelt byttes i flytteesker.

Yep, tilstander. Heldigvis er Bartebølla og Lemenet bestiser 99% av tiden, men så er det den 1% av tiden igjen da, som holder på å gi meg grå hår. Det begynner å bli endel hunder som har forsøkt å gi meg grå hår etterhvert, men jeg mistenker vel at disse to skal lykkes. *flire*

Det har seg slik at lille mr. lemenvalp har vist seg å ha et snodig resursforsvar for sofa og meg. Ikke hver for seg, men meg + sofa + trøtt Kasko = illsint lemen som høres ut som han har planer om å sprekke hvert sekund. Nå har jeg vært flink og ungått situasjoner det kasko er skrekkelig trøtt, og er han mindre trøtt så får han beskjed om at lementendenser ikke er greit. Det har gått veldig fint lenge nå. Men i går så smalt det igjen, og det uten at han var spesielt trøtt. Bare kjeksing og masse lyd, men 30kg Snuser VS 7Kg Lemen er rått parti uansett hvem som begynner. Så nuh er det fullstendig sofaforbud for begge to. Snusern syns ikke det er noen stor greie hun, hun kan legge seg i stolen eller senga eller gulvet. Kasko derimot mener at det er så nært man kommer mishandling som det er mulig. Men han gir opp etterhvert og legger seg i buret sitt. Så nå blir det totalt sofaforbud en periode, og så kun sofatillatelse ved invitasjon. Så regner jeg med at det ikke er verre enn det for å få kontroll på det. 🙂

Ellers så flytter vi igjen, jeg skal bare karre meg gjennom de siste eksamenene, så setter jeg nesa nordover. Gleder meg! 😀

Forsinket bursdagsblogg

Den vakreste, beste, fineste, flotteste, søteste, snilleste, mest pøblete, rareste, supreste og min helt egne Kahlo – the one and only. Ble to år i 30. april. Hipp hipp hipp hurra!

Bursdagen ble dårlig feiret siden jeg satt nedgravd i eksamensting. Men jeg har lovet henne at jeg skal gjøre det godt igjen når jeg er ferdig med eksamner. Da skal det feires med lange turer i skogen, masse trening og masse moro.

Uansett – jeg gleder meg til mange mange år til med verdens beste snuser. 😀

Kahlo er veldig glad for å ha Kasko i hus, og 99% av tiden er de bestevenner. De har noen diskusjoner innimellom, Kasko mener sofaen, stua og jeg er HANS om kvelden, men resten av dagen er snusern finfin å sove på:

«Just taking a nap»

Yep, han sov sånn… *fnis*

«Whaaaat?»

Livsglede

Etter en dag med soving så var firfotingene klare for action igjen, og sprudlet over av lykke og glede. Det måtte festes på film:

Slitne

Her soves det hardt, Kahlo ligger på gulvet og Kasko i sofaen (en perfekt plassfordeling – hilsen basenjien).

I dag reiste bror og Truls hjem. Oppholdet til Truls ble forlenget noen dager siden bror ble sittende askefast i Angola. På lørdags morgen landet han endelig på gardermoen og satte nesa nedover hit.

Men vi har da hatt litt drama her også – noe må man jo fordrive tiden med? Vel – på torsdag dro jeg på tur med alle tre bikkjene og møtte bcen til en nabo her – hundene lekte, men Truls og han hadde noen små kjappe diskusjoner. Truls fikk et overfladisk sår i hodet, som jeg renset etter alle kunstens regler og alt så bra ut. Sånt skjer liksom, ikkeno farlig.

Et par timer etterpå så satte kahlo seg rett ned på stuegulvet midt under lek med Kasko og tissa en hel ligen syndeflod. Så snakket med bror på kvelden og da så alt bra ut til at han skulle komme seg tilbake på lørdag, så da ringte jeg vet. og spurte om vi kunne komme innom med en urinprøve av Kahlo på mandags morgen. Det kunne vi.

So fra so good. Lørdags morgen kommer, jeg renser såret på hodet til truls, litt gugge – men ikke noe mer. Så en time etter omtrent så kommer han og setter seg i sofaen og ser på meg – og jeg ser på han og merker at noe er veldig feil. Titter en gang til på han, snur på hodet hans, titter igjen. Der sitter da Truls med en hevelse på størrelse med en stor golfball under haka/i munnviken. Brått har han hengeleppe på ene siden. Jeg kaster meg over og vrenger på lepper og trykker og klemmer og leter etter en åpenbar årsak til hevelsen. Finner ingenting annet enn at han er hoven og varm i området. Saumfarer såret på hodet og klarer virkelig ikke å se at hevelsen kommer derfra. Ringer bror litt lett hysterisk og får han til å sette opp farta og komme seg nedover, han var heldigvis på vei fra gardermoen. Truls virker pjusk, men spiser og drikker. Så da bror kom så ringte jeg vakt havende vet. i østfold – hun var ikke spesielt interessert i å hjelpe – noe som bekrefter inntrykket jeg sitter med fra før av fra dem. Heldigvis så har jeg fått anbefalt vakt.telefonen på fredrikstad dyreklinikk tidligere – så ringte dem. Der fikk vi beskjed om å komme. Dytter alle tre bikkjene i bilen og durer avgårde. Inn til vet. og der ble vi møtt av en hyggelig dame som sjekket truls opp og ned og i mente. Viste seg at hevelsen satt i lymfekjertelen og vevet rundt, så det kom nok fra såret på hodet, og var ikke puss som hadde samlet seg. Fikk smertestillende og antibiotika. Såret på hodet så bra ut, men infeksjonen hadde tydeligvis spredd seg, og det innmari fort. Bror ble noen tusenlapper fattigere, men vi fikk med oss piller og en sliten Truls. Heldigvis så var det ikke mer alvorlig. Jeg fikk tilogmed skryt for sår-rensen min. 🙂

Søndagen så ble det en tur, der fikk Kasko seg en flytur – han løp inn i beina på Kahlo da hun jaktet på Truls og gikk kast i kast bortover gresset. Han spratt rett opp og løp videre. Men da vi kom inn fra tur ble det åpenbart at han hadde slått seg kraftig, brått hylte han i smerte når jeg skulle løfte han ut av et rom, og det var vondt å hoppe opp i sofaen, ned av sofaen, legge seg, og jeg kunne bare glemme å løfte han. Da skrek han som en stukket gris. Jeg ble kjempefortvila, men fikk ordnet så han klarte å legge seg ned mellom mye puter, dekket godt over han og da sovnet han. Der sov han i noen timer, og da han våknet igjen virket han så og si fin – litt stiv, men ingen hyling. Heldigvis. Men jeg er på jakt etter fysioterapaut/kiropraktor som kan kjenne litt på han, så om noen vet om noen her nede i gokk – så hyl ut!

Kahlo hadde fast rutine at hun måtte ut minst annenhver time hele dagen for å tisse. Så i dag dro vi til vet. før bror måtte videre. Der fikk jeg komme inn, selv om vi ikke hadde time på forhånd, og vet. sjekket urinen som slo ut veldig basisk, litt blod, og svakt tegn på uvi. Men slimhinnene viser at hun har vaginitt. Siden utslaget på UVI var så lite, så bestemte vi oss for å vente med antibiotika til bakteriene i prøven var dyrket. Dette pga. at Kahlo slet lenge med uvi for et år siden, og måtte gå i en hel liten evighet på antibiotika. For å redusere lengden på kur, og treffe best mulig så er det beste å få vite nøyaktig hvilke bakterier og hvilken antibiotika som er mest effektiv. I tillegg skal hun gå på Hiprex tabeletter for å gjøre urinen sur, og motvirke uvi. Forhåpentligvis så holder det, og hun slipper masse styr med antibiotika.

Men nå er vi da altså helt alene, bare jeg og mine egne hunder, for første gang på drøye 2 mnd. Ikke et vondt ord om hverken Tric eller Truls – men fyh så godt det er å bare ha mine egen firfotinger her igjen. Roen har senket seg. Og alle tre har stort sett bare sovet i dag. Skikkelig trøtt gjeng.

Prokrastineringens mester…

Thats me. Jeg sitter egentlig og leser om Ekhart og Augustin i forbindelse med mystikk og idehistorie. Men det er jo andre ting som er mye mer morsomt å drive med, som å blogge, rydde, gå tur, høre på musikk, se på tv, tannlegebesøk, napping av øyenbryn, voksing av legger… Get the picture? Så akkurat nå blir det en superkjapp blogg.

I dag kom stamtavla til Kasko dumpende ned i postkassa, så nå har jeg papir på at Kingwanas Gentle Winter Knight er min. 😀

Truls er her fremdeles og gjør livet et hakk mer hektisk enn normalt. Den hunden er litt travel rett og slett. *Flire* Alt skal skje så innmari fort. Han er fryktelig søt, spesielt når han sover, utrolig flink med Kasko, begynner å få en grei innkallig, og skjønner at TRULS!! Betyr at han skal drite i å løfte på labben for å markere på Kahlo som bæsjer. Yes – livet er spennende.

Noen bilder fra jordetur:

Kasko lurer på hvorfor det kommer grønne ting opp av jorda

Dette var bedre underlag!

Nope. Det er ikke et dødt roadkill som ligger der…

Det er mitt firbeinte fugleskremsel – aka Snusern:

Kassebass har blitt hele 4 mnd:

Øhm – joda..

Kasko skal bli riesen når han blir stor, så man må øve på «jag en Truls» så mye man kan:

It’s a bird! Its a plane! It’s SuperTruls!

Nå har jeg hatt Kasko i drøye to mnd, og kunne virkelig ikke vært mer fornøyd. Han driter stort sett i folk, de er ikke interessante. Men om han absolutt mååå hilse på dem, så er det greit og han kan til nød sove på fanget dems.

Andre hunder er så som så – best på avstand, han har Kahloen sin han, det mener han holder lenge. Veldig artig å jage Truls sammen med Kahlo da. Nå er ikke Aremark verdens beste plass å sosialisere valp, så han får bare være sær.

Kahlo, oh min kjære, rampete, tullete, fjollesnuser. Jeg tror jeg kan skrive bok om henne altså – men skal nøye meg med å si at hun er den mest irriterende hunden jeg har kjent, den morsomste, mest fjollete og rare, samtidig som hun er verdens beste pelsterapi, er få hunder som virkelig klarer å pushe de riktige knappene så til de grader som hun gjør, både på godt og vondt.

Min bror sier alltid at hun er ute etter verdensherredømmet, og eneste som står mellom henne og totalt verdensherredømme er meg og mangel på bevegelige tomler.

Det er en helt utrolig sær kombinasjon med Riesen og Basenji, men de passer så utrolig godt sammen, de utfyller hverandre. Det går virkelig over all forventning.

Bilder omsider

I dag fikk endelig kameraet lufta seg igjen.

Verdens vakreste basseluk:

Freedom!

«Fortidlig å bade? Skjønner ikke hva du snakker om…»

«oi, is… Stopper her jeg..»

Fremdeles frøken Langbein:

«Ehm – du Truls? Det der er ikke trygt»

«Han kommer til å angre… I tell you…»

«Piff – hva ER det hun maser etter da? Dette går jo så fint så!»

«Bare se he… Ups!»

«Bare hold kjeft og redd meg!»

Wee!

Fineste:

Nam, løv…

«Hei!»

Joda, de er helt normale:

Løpe fort fort fort fort fort!

Har jeg nevnt at jeg er forelska i valpen min?

Stooor sterk faaarlig løvejaktende valp:

Er løven der borte tro?

«Jeg ser dem! Jeg ser dem! Jeg skal ta dem! Aaaaaangriiiip!»

«Døøø – løver – døøø!»

The end:

Bildeløs oppdatering.

Er liv i oss altså – men kameraet har fått hvile pga været og forkjølelse. Kommer sterkere tilbake.

Vel. Tirsdag satte bror nesa mot afrika og lot Truls være igjen her. Og helt ærlig – jeg hadde forventet mer pes. Litt urettferdig siden Kahlo og Truls er mest i gangen/badene på dagtid og Truls ligger i bur på soverommet om natta – men det funker. De kan herje endel i gangen på dagtid uten at jeg blir gæern, og alle fire sover godt om natta. Og Kasko får litt sårt tiltrengt alenetid med mamsen sin.

Turene går også bra – jeg og Truls måtte prate litt om det der med å dra manisk i halsbånd og pisse på hver eneste ting som stikker opp av bakken for hver 2. meter – men med en gang vi ble enige om at det ikke virker sånn hos tante grusom – så fikk han på seg trekksele og da kan han trekke så mye han bare orker. Og tro meg, han og Kahlo i hver sin nomesele – med hanefot og bånd festet i baggenbeltet – det kjennes at de trekker! På tur så går de to gå i bånd og trekke til jeg finner en passende plass å slippe dem, så får de frese fra seg og Truls (og eventuelt Kahlo) havner i bånd igjen før han kommer på at han har jakthund blod i seg og begynner å streife – så får de løpe løs igjen litt mer før vi setter nesene hjemover. Dette har ført til at Truls ikke forsvinner på turer! Flinkeste! Ganske sikker på at man kan lære den hunden hva det skal være. 😀

Kahlo er litt furt da, for i snøen så kunne hun løpe fra Truls, selv på flatmark – men nå som snøen er borte så går ikke det. Men hun tar hevn så det synger i terrenget da – da har brått Truls ikke sjans til å holde følge og sier høylydt fra om det. *flire* Kasko på sin side løper etter så fort de fire små beina klarer å bære han og skal liksom være med da – det ender jo som det må – og han blir løpt ned inni mellom. Men lar seg jammen ikke skremme av sånt! Han skal jo bli riesen når han blir stor mener han, så da kan man ikke la seg hefte av bagateller.

Kasko ja, han har naturlig nok endret seg endel etter at Tric reiste. Så han er mye mer avhengig av meg plutselig. Han er veldig glad i Kahlo, og hun kan gjøre omtrent alt! Truls har ikke fult så stor frihet – men han er veldig artig å leke med, men han har ingenting å gjøre i nærheten når Kasko mener at det er natt (noe han mener det er med en gang klokka bikker 21 på kvelden). Vi savner Tric begge to (tror i grunnen Kahlo syns det var veldig greit å bytte han ut med Truls) men alt tyder på at Tric (som har fått nytt navn) har det som plommen i egget i sitt nye hjem.

Vel vel – det var dagens oppdatering, skal se om ikke jeg kan trimme fotoapparatet litt i morgen om været tillater det. 🙂