Category Archives: Blogroll

Our trio is down to two…

Nå har det blitt trønder av Tric. Savner lille rampen masse, men vet at det var den beste avgjørelsen for han og oss. To gjevngamle valper er mer arbeid enn det smaker, og han fortjener å være enebarn, senter for all oppmerksomhet og kos.

Skulle egentlig blogget i går – men det rakk jeg ikke. Så da får vi ta det nå da.

Truls har en gjesteopptreden i Trioen i noen uker da, mens bror skal en tur til Afrika.

Bilder fra siste turen med Tric:

Kaos!

Kahlo syns det er artig å få en lekekompis hun virkelig kan knøvle:

Full fart og stormende jubel:

De er vel omtrent like gale begge to…

Pene gutten:

Galskapen i aksjon:

Det nærmeste vi kom et gruppebilde:

«Weeeee! Oh! En basenji!»

Blæh på deg:

Mr. Olm:

Tric i farta:

Guttaboyz:

Viktig å kjefte på Truls, syns Kahlo – gutta er bare i veien, som vanlig:

Finn en feil:

Løøøøøøøøøøøøøpe:

Leeeke:

Kasko slår et slag mot røyk:

Fine fotomodellen:

Vil ønske Tric og Ine masse masse lykke til!

Kaostrioen – nå også på film!

Neida, ingen fantastisk treningsfilm herfra – det overlater vi til dem som kan det. Men siden jeg glemte kameraet på tur i dag – så ble det rett og slett en mobilfilm.

Siste to klippene på filmen beviser forøvrig at det finnes forhold der 4wd’en til snusern ikke strekker til. Og ja, merkelig kameraføring kommer av at jeg lo så jeg knapt klarte å stå oppreist.

Ps. Hun ble reddet og vist en lettere vei opp.

Søndagstur i finværet

Lurer på om det er nødvendig å nevne at vi går turer selv om det ikke blir avbildet og utførlig rapportert i bloggen?

Vel vel – dagene går i det samme her, valper, snuser, tur, skole, snuser, valper, tur, vaske gulv osv osv. Ganske høy repetisjonsfaktor med andre ord. Nå har gutta konkludert med at de har hår på brøstet og under arma, så da er det jaggu ikke nødvendig å være venner lenger. Noe pekefingern min fikk smertelig erfare. Så pr i dag er de skilt mye av tiden. Ute går det bra og om de ikke har noe å krangle om, eller er sultne, eller trøtte. *fnis* Ute er det venner da. Jeg har begynt å gå med alle tre i bånd (ja, jeg vet – galskap!). Det er – ehm – lettere kaotisk, en det går faktisk greit. Er ikke lange strekkene vi går da, så er liksom heldigvis noe begrenset hvor mye kaos man får laget på 300 -500 meter. Så finner vi en plass (normalt det samme plassen – i mangel på flere turveier som er ryddet for snø) og slipper dem. Kahlo elsker virkelig de to små. Tric er tøffest – så han må knøvles litt innimellom, Kasko har lært og holder seg i beina mine med en gang Kahlo blir sluppet løs, til hun har rast fra seg det verste og er snakkendes til. Tricp å sin side mener han er STOOOR gutt – gjerne dobbelt så stor som Kahlo og derfor skal han være med på alt hun gjør. Hender han angrer på det. *flire*

Jeg må skryte litt uhemmet av Kahlo også – hun har blitt SÅ flink! Går pent på tur med dem, er tilsnakkendes og oppfører seg helt utrolig fint. Hun er bare best! Og det er en fryd å kunne slippe alle tre løse og ikke måtte være parat til å redde en valp eller to konstant.

Nå syns både Kasko og Tric at det er såpass greit å gå ute at jeg kan droppe sekken på dagtid. Det er hardt og fint, og ikke så skrekkelig kaldt, så om Kasko får dekken på – så er han fornøyd. Tric liker seg best uten dekken om dagen, så siden han ikke gjør mine til å fryse så slipper han. (Les: Jeg har ikke dekke som passer han lenger heller – så det er egentlig veldig greit.) Så nok babling – bilder:

Finn Basenjien:

Fjolleguri:

Fineste Snuseren i verden sjekker utstikten – Tric skal herme:

Kasko:

1… 2….

3!

Synkronsnusing:

Finest i verden:

Yep, alltid like sanset og elegant:

Kaostrio på sitt beste:

«Du? Det ligger noe svart dødt noe her… »

«UÆH! It’s alive!»

Later som man er død og vente på et nytt offer…

"UÆH! It's alive!"

Bølle? Phøh!

Fineste…

Gutta må prate litt om ting innimellom:

Vold løser alt:

Min! Miiin pinne – bare prøv deg å ta den!

Kasko demonstrerer B500 (basenjiraptus):

Tric på sin side mener at Kasko har brutt regel nr 1. B500 skal nemlig KUN gjøres innendørs.

«nå er snøen brukt opp – nå kan vi gå hjem…»

Veterinærekspedisjon

I dag var det dags for å ta med hele kaostrioen ned til vet. for vaksiner (og chip på Tric).

Kahlo syns det var unødvendig å være hos vet. hun – det var skummelt, mannen var skummel og bordet var skummelt. Dette er nok en ettervirkning av sist vi var innom og hun ble lagt rett på rygg for å titte på operasjonssåret. DET var falige greier! Og siden jeg hadde armene fulle av kasko og en tric i bur, så hjalp snille vet. Myren med å holde kahlo og løftet henne opp på bordet for meg. Kahlo viste med hele seg at det var ekkelt – men gjorde ikke noe mer utav det – og vel oppå på bordet så måtte hun skjelve litt før hun husket at hun kunne få gobiter. Vips så var ting mye greier. Vet. brukte god tid på å gå over hele henne, sjekket operasjonsarret og hadde ikke hastverk selv om kahlo syns at han var skummel. Vaksine fikk hun, en sprøyte i nakken og så den nye kennelhostevaksina som dryppes i nesa. Lytte på hjertet funka dårlig siden hun var redd og stressa da – men hjertet ble sjekket nøye da hun ble kastrert – så vi antar det fremdeles er friskt og fint. 🙂 Plasserte henne på vekta og alle som syns Kahlo er tynn kan bare gå og legge seg – for den sorte damen ligger på 28, 8 kg – og hun skal ikke bli tyngre. Etter kastreringen så har jeg halvert matmengden hennes – og kan nok øke aktivitetsnivået enda et hakk for å få henne helt sånn hun skal være. Men tynn, det er hun IKKE. Dommen var: frisk og fin, og i godt nok hold – kunne nok fint gått ned på 28 blank igjen uten problem.

så var det Kasko sin tur, han syns at det var helt allright å være på bordet han – midtpunkt jo! Ekkelt å bli stukket, så da måtte man pipe litt – og nesedrypping var ekkelt. Så skulle vet. titte i ørene hans, siden jeg syns han har pepet litt når han rister seg – og det skulle den lille herremannen ha seg frabedt gitt. Etter det syns han bare hele veterinæren var teit, og brumlet fra langt nede i den lille magen hans. Lille lemenet mitt. 🙂 Han er ikke så langsint da – så når vet. hadde vært borte et lite øyeblikk så var han kul igjen. *flire* Ikke noe gæernt med han heller, ikke ørerer eller noe som helst. Han fikk også komme en tur på vekta, den stoppet på 5,2 med sele og bånd – så tenker vi sier 5 kg blank.

Så var det Tric sin tur. Han var litt usikker på om det var noe lurt å komme ut av buret men kom ut med litt overtalelse. Stod som en påle på bordet, gjorde ikke mine til å merke hverken sprøyte eller chip, men nesedryppingen kunne han fint klare seg uten. Vet. sjekket hele han også – og han og fikk en «clean bill of health». Turen på vekta sa 6,5 kg med sele.

Fineste Kaostrioen i hele verden! 😀

Tric-blogg

Bare en pitteliten kjapp blogg, så eiern til Tric får sett hvor skjønn han er (idag og). 🙂

Det var ikke noe sterkere enn vann i den skåla, jeg lover!

Avskjermet, utstøtt, avskåret fra omverden!

Ok, bittelitt drama, ja. Men – det føles litt sånn når man sitter litt sør-øst for indre gokk uten mobiltelefon. Vel vel – jeg er tilbake i telefonens verden på mandag antakeligvis, med nytt nr. Så blir veldig glad om folk sender meg et hint pr mail, msn eller blogg om de ikke får det nye nr mitt. 🙂

Ellers så tar vi det litt rolig noen dager nå. Kasko har vært litt sur og pipete, og i går kveld hadde han tydelig vondt – en eller annen plass. Så gutta er mer eller mindre skilt i dag, og de har bare vært på en liten tur ut uten snusern. Han er ikke sur eller pipete i dag, så hva det nå enn var som var gæernt så er det tydeligvis mye bedre.

Så spørsmålet er jo hvordan aktivisere to aktive småtasser innendørs på en ok måte? Vel, i går ble det bombe og i dag ble det bein:

«Bomber er fa’li det… Ikke sant muttern?»

«Best å bli sittende her litt til…»

«Hvis jeg lister meg forsiiiiktig bort – så er det vel trygt vel?»

Stoooort bein, liten hund. Ikkeno å si på innsatsen da:

Mer sol og bilder…

Jada, sol igjen, og ut på tur med alle tre. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg vil meg selv så vondt å gå med alle tre – men det er jo litt koselig da. Latskap kan det ikke være – for det er garantert mer pes å ta med alle tre, enn å gå to turer. *flire* Men men, pent vær så man tok med sekk, valper og Kahlo, så bar det ut på tur. Kahlo trenger noen beskjeder innimellom om å drite i å knøvle valper, men stort sett så går det greit.

Gutta i farta:

Monstersnusern:

Pust i bakken mens man nyter utsikten:

Yep, hun er fremdeles langbeint:

Tennisball!

Trøtt og sliten Tric:

Trøtt, kald, sliten og lei Kasko:

Yep – enda en bildeblogg

I dag, endelig! Kom sola tilbake – og siden jeg nå har klaga i flere dager over den teite snøen som ramler ned fra himmelen, så måtte jeg nesten ut. Men, med solen så kommer også minusgradene, og da er det kaldt for to basselusker – og siden jeg hadde lyst til å være ute en stund, ikke gå to turer, så pakket man likegodt valpiser i sekken og labbet avgårde. Ble bare valpebilder i dag, Kahlo gjør liksom stort sett det samme som hun har gjort i de siste blidebloggene minie – hopper rundt og er mongo. Og hun får ikke være løs med valpene, for med en gang de kommer litt bort fra meg så ser hun sitt snitt til å leke «knøvl en valp»leken. Da blir valpene furtne og kalde og jeg blir irritabel – så bånd er en finfin oppfinnelse.

Kasko i farta:

Tric i farta:

To gamle gubber:

Tricsemann:

Nå ser det ut som Tric har et hjem som venter på seg. Han blir her noen uker til, for så å sette nesa nordover mot trøndelag. 😀

Gutta på tur, og Kahlo i snøen

Først fikk gutta en tur:

Så var det Kahlo sin tur:

Kaostrioen

Kaos er fint, man trenger kaos innimellom for å skjønne hvor enkel verden er innimellom.

Så hvem består Kaostrioen av? Jo, man tager en stk riesenschnauzer ved navn Kahlo, en styk basenjivalp ved navn Kasko – da er man et godt stykke på vei – og så legger man til en til basenjivalp ved navn Tric – rister litt og voila – Kaostrioen er et faktum!

Tric er da altså en skjønn basenjivalp som er hos meg i krisehjem. Akkurat hvor lenge han skal være her er litt uvisst – vi jobber vel egentlig med å få til et annet krisehjem til han siden det er mye med to nesten gjevngamle valper og en riesen. Men Tric er superskjønn!

Kaostrioen på tur:

Tric har klart å snike seg inn på Kasko, og etter to dager med snerring og grumling hver gang Tric nærmet seg den sovende Kasko, så har Kasko nå skjønt at han er god og varm og kan soves inntil: