Godt nytt år!

Måtte 2009 bli bedre enn det gamle.

Tenkte å prøve meg på en liten oppsumering av 2008:

2. januar 2008 feiret vi 1årsdagen til Knøttis med kalkunrester og besøk av Eddisen og Kristine:

7. Januar fikk gamlemor Rexie sovne inn etter 12 år med oss.

Hvil i fred, gamlemor. Takk for alt.

Tapet av Rexie vekket på nytt min gamle drøm om en Riesenschnauzer, og jakten tok seg litt opp i intensitet – planen var så smått å få en bartehund i hus rundt våren 09.

Jeg begynte å jobbe nattevakt hos Oliver, og knøttis tok jobben som våken nattevakt på strak arm. Vi hadde et besøk av kaninen Påsan fra Dooa:

Og kosa oss masse med turer og leking ute og inne:

9. mars flytta Påsan til sitt nye hjem, og etter de oppdateringene jeg har fått, så kunne han ikke ønska seg noe bedre hjem:

15. mars sendet jeg inn forespørsel om å få være med på instruktørutdannelsen til siddis hundeskole, og svaret var ja!

Sakte men sikkert begynte min vakreste knøttis å skrante. Symptomene var ikke til å ta feil av, og tirsdag 3. April reiste vi på MRI på jeløy dyreklinikk og fikk den knusende diagnosen syringomyelia på Knøttis. Veterinærer ble kontaktet og medisiner utprøvd, mens jeg hadde et skikkelig oppgjør med meg selv om livskvalitet.

Tredje helga i April reiste jeg og knøttisen på første instruktørkurssamling i stavanger – hadde en kjempefin helg med et kjempegøy kurs. Knøttis ble veldig dårlig etterpå og medisiner ble forkastet og nye testet ut.

Jeg bestemte i samråd med vet. at Knøttis skulle få ut sommern om vi fant medisiner som fungerte, og begynte å teste ut nye smertestillende:

Jeg begynte å innse at jeg måtte fremskynde riesenplanene mine om jeg ikke skulle bli sittende uten hund til sommeren. Oppdretteren jeg hadde valgt meg ut tidligere ble kontaktet på nytt, og jeg ble satt opp på valpeliste på et tidligere kull en først planlagt.

Jeg hev meg rundt og meldte meg på trafikalt grunnkurs, lappen må man jo ha etterhvert, så hvorfor ikke. Kurset ble fullført – yey!

30. april, kom det et kull med 6 levende sorte små bustetroll to be tilverden i stjørdal. Telefonen ringte, og Børge sa at det var en liten tispe med mitt navn på der.

Desverre viste det seg at Knøttisen ble fort dårligere… Medisinene gjorde ikke jobben sin, og jeg klarte ikke gi Knøttisen det livet hun fortjente så inderlig.

8. mai 2008 fikk verdens vakreste lille Knøttis sovne inn i fanget mitt. Verden min falt i grus igjen. Min kjære lille lykkepille forlot meg…

Marianne kom ilende til og lånte meg Teq som pelsterapi (og etterhvert Lita). Nina og Anneli dro meg og Teq med på tur så jeg skulle få noe annet å tenke på og litt mer levende bilde av hva som ventet på meg i trøndelag:

Jeg dro på kurshelg på Siddishundeskole helt uten hund:

Lærte masse, og hadde en kjempefin helg som hundeløs.

30. Mai ble lille frk. bart for førstegang presentert i bloggen:

Hvem som var min lille frøken, var enda ikke bestemt.

Første helga i Juni var det på tide å dra nordover for å møte de søte små sorte med skarpe tenner:

Jeg ble ikke mindre forelska av å se dem i levende live Valgte meg ut en favoritt, men var veldig klar på at hele kullet virket veldig stabilt og fint, og at jeg uansett kom til å takke ja, selv om jeg ikke fikk favoritten min.

Brodern hadde snakka ei stund om hund, og plutselig i juni så ramlet det en gylden mulighet ned i fanget på meg. Etter litt om og men og planlegging, så kom Truls, da Rolf, inn i livet mitt:

Foto: Marit Lilleeng

Marit og Kristine dro og henta han i hønefoss, tok han med seg til meg, leverte han hos meg så jeg fikk ta galskapen i øyensyn. Jeg var fortapt etter 10 min. For en herlige liten «bundle of joy»! han var en god del mindre enn forventet, men det tok han igjen i sjarm:

Etter noe om og men, så kom vi oss da til stavanger, både meg og Truls, fredag den 13. Og bror hadde herved hund! (ok, nesten – for jeg lånte han på kurset den helga.)

21. juni kom den lenge etterlengtede telefonen: Tispene var fordelt, og lille Frøken Rosa var blitt min! Selv om det ikke var min favoritt, så stod jubelen i taket.

22. juni hentet jeg hjem urna til Abby, så hun skulle være «hjemme» før nye valpen kom… Den siste skikkelige nedturen måtte være overstått før jeg kunne hente valpisen.

Så var det en uke med nattevakter, før jeg kunne dra til trondheim etter lille frk bart. Bartedamen residerte to døgn eller så hos Line og DS’ene hennes sånn at oppdrettere kunne få dra på verdensutstillingen i stockholm.

28. juni satte mamma og jeg nesa oppover for å hente vidunderet og tilbringe ei uke på hytta i Budal. Vi storkosa oss, Kahlo fikk navnet sitt etter tre dag med prøving og feiling av masse forskjellige navn. Navn er vanskelig. Kallenavnet Krokodillen kom ganske kjapt da det viste seg at denne lille damen var VELDIG glad i å bruke tenner.

Den første tiden gikk med på alle vanlige valpeting, masse leking, være ute, biting, tissing, sosialisering, forsøk på kos og rett og slett se til å lage grunnlaget for en fornuftig hund hos krokodillevalpen:

Plutselig en kveld så ble Kahlolille halt, og da det ikke gav seg ble hun undersøkt opp og ned og i mente uten funn. Haltingen kom og gikk. Hun fikk en ferie hos oppdretter siden de ville se på henne, og jeg måtte tenke litt om jeg orket en potensielt syk hund til. Det hele endte med at jeg dro opp og hentet henne etter at veterinærer hadde sagt at det ikke burde være noe å bekymre seg over. Sansynligvis var det bare merkelig utvikling og «voksesmerter». Noe som senere viste seg å stemme, da kullbror fikk diagnosen Endostose (betennelse i rørknokler) og både jeg og vet. har konstatert at det nok var det samme som plaget Kahlo. Ufarlig, men til tider svært smertefult for valpen.

Så var det moro å ha hund igjen, Kahlo vokste og kosa seg, og vi hadde en fin ferie på Toten:

1års dagen for Aros død ble markert med lys og bildeblogg 4. september. Vakreste gutten min det…

Kahlo debuterte som nattevakthund og bestod med glans. Flinke lille! Så var det tur for første flytur og kurshelg igjen i stavanger. Kahlo taklet flyvingen med glans og storkosa seg på kurset. Hun fikk leke masse med Truls, og jeg fikk se han igjen for første gang siden jeg leverte han til bror:

I begynnelsen av Oktober satte jeg nesa mot Sør-Afrika. Reiste ned samme med bror, og møtte mamma, jon og stebror der nede. Vi hadde en fantastisk flott tur! Masse bilder – og jeg vil gjerne ned igjen.

Kahlo paserer 6 mnd.

Får sitt første møte med vintern:

Jeg starter prosjekt med å lære meg pelstell – langvarig prosjekt om jeg får si det selv:

Kennelhosten rammet lille krokodille, og lille krokodille følte seg pjusk:

Prosjekt pelsstell fortsetter:

Vips så var instruktørkurset ferdig, og eksamen stod for tur. Og gjett hva, jeg bestod!

Jeg var med Kristine for å hilse på presabebiser for andre gang:

Og denne vakre skapningen flyttet inn hos Kristine, Christian og Eddie:

Kahlo fikk omsider hilse på skikkelig snø:

Jeg har testa klippemaskin, og Kahlo ble mer sosialisert:

Og vips, så var det jul og nyttårsaften og året var over!

Helt på tampen får jeg slenge inn at nyttårsaften gikk helt strålende. Kahlo gumla ribbe og brydde seg ikke om smellingen, hverken ute eller inne. Jippi!!