Siste jobbnatt…

Ja, så var det på tide å oppdatere igjen her. Sitter på jobb for siste gang på lenge. Siste jobbnatt som hundeløs, og siste jobbnatt før ferie. 😀 Til høsten begynner jeg på skolen igjen, så hadde siste dagen på dagjobb på onsdag. Var innom fagsenteret på tirsdag og fikk blomst og takk for hjelpa. Og beskjed om å ta kontakt om jeg hadde formye tid og ville ha vikariat, eller praksisplass. Veldig moro å få høre det, tydelig at de er fornøyde med meg der.

Kommer til å savne O, det blir veldig rart å gå fra så mye jobbing med han som det har vært, spesielt det siste halve året, til omtrent ingenting fremover. Noen nattevakter blir det jo, og sikkert litt barnevakt innimellom, men ikke minst tre dager i uka, som det har vært nå. Ikke for det, jeg gleder meg til å begynne på skolen igjen, forandring fryder. Skal nok klare å holde øye med gullungen min likevel, tenker jeg.

I dag ble lille frøken Bart henta av Line og tatt med hjem til henne og hennes to hunder. Der skal hun være til søndag. Jeg og mamma setter nesa oppover mot trøndelag søndags morgen, drar for å hente lille snuppis (som fremdeles er navnløs) og deretter til Budalen for å tilbringe en ukes tid i ingenmannsland.

Noen bilder Line har tatt av frøkna:

Trenger jeg å si at jeg gleder meg til å få sjarmtrollet i hus? Ryktene sier at hun er både blÅnn og høylydt, så det kan bli veldig spennende. 😀

Må ha en liten oppdatering på Bror og Trulsemann også. De to trives som plommen i egget, brodern får litt lange armer avogtil, og de er ikke helt enig om ting og tang alltid, men det virker som de har funnet tonen bra. På onsdag hadde de besøk av Siri som viste og forklarte hva de må jobbe med og hvordan, selv om bror allerede har fått tuta ørene fulle av alt fra meg, så tror jeg han syns det var veldig greit å få det fra en litt mer objektiv part. *flire*  Siden yahoo driver å f*cker opp ting om dagen, og jeg vekselsvis enten ikke kommer inn på mail eller flickr, så blir det dårlig med bilder fra han nå, desverre. Skal se om jeg får til noen i løpet av natta.

Nytt familiemedlem og taxihelvete

Jeg er som kjent noe treg av meg til tider, så det har tatt tid før jeg har fått surret meg til å offentliggjøre at family’n har fått et nytt familiemedlem. Bror har blitt «pappa»!

La meg presentere; Truls:

Foto: Marit Lilleeng

Truls er omtrent like gal som han ser ut, blanding av hummer og kanari, med en god dose fuglehund, og 11mnd. gammel. Kommer fra dyrebeskyttelsen i ringeriket og skal da altså bo hos bror til han blir gammel og grå, eller spiser opp leiligheten og gir bror blødende mavesår. What ever comes first.

Truls er en fin fyr med masse energi, som bobler over av glede og koker litt inni hodet sitt til tider. Så stressmestring er noe de må jobbe med. Men utgangspunktet er absolutt det beste, den hunden er BARE glad. De starter treningen nå snart, med litt privattimer av Siri, så burde ting gå ganske smertefritt.

Bror har sett seg rundt etter hund lenge, og jeg har fått den hyggelige oppgaven med å guide han gjennom jungelen for å finne den «perfekte» hund til han. Det viste seg å være ganske vanskelig, siden han er lik meg og dermed aldri blir fornøyd. Så da jeg fikk høre om Truls, så tok vi sats og hoppa i det med begge beina. Marit og Kristine lekte privatsjåfører og henta han i hønefoss torsdag 12. juni, og tok han med til meg. Der fikk jeg overlevert en spinnvil sak, som ikke hadde hørt om hverken bakkekontakt eller tyngdekraft. Han spant rundt og herja med Bridie og Eddie. Men ti min etter at de hadde reist, så lå Truls og sløva i sofaen min, og så ut som han aldri hadde gjort annet:
Fredag 13. juni satte vi nesa mot Stavanger for å gi han til bror (og jeg skulle på kurs). Men siden det er meg vi snakker om, og da i tillegg fredag den 13. så kunne jo ikke det gå helt knirkefritt, det ville jo vært for enkelt. Jeg bestilte flybur som ble levert på torsdagen, bestilte så stort jeg kunne, for planen er jo at det skal passe til frk. bart når hun vokser til. Tanken på bur + Truls + bagasjen min + tbane og veien til banen, virket ikke så skrekkelig fristende, og bror sa han kunne sponse taxi på oss ned til oslo s.

Så kl 13.07 ringer jeg City Taxi, heretter omtalt som Taxihelvete, for å rekvirere en taxi som kunne plukke opp meg og Truls kl 16.00 utenfor blokka og eskortere oss vakkert ned til oslo s og flytoget. Kvart på fire pakker jeg bagen, stabler bur og koffert på bagasjetrallen, har truls i ene handa, veska over skuldra og burstabelen i andre og kommer meg ned og ut, sånn at Truls kunne få løfte på labben før vi dro. Satte meg på benken utenfor blokka for å vente på taxien. Tiden går. Jeg titter på klokka, 16.03. Puster fremdeles med magen og tenker at det bare er trafikk, så taxihelvete kommer sikkert straks. Klokken blir 16.07, jeg puster såvidt med magen enda, men begynner å bli ørlite stressa. 16.10 er det slutt på magepusting og jeg ringer for å høre hvor taxihelvete blir av. Jeg ringer, og samtalen går omtrent som følger:

Meg: «Hei, mitt navn er … …. jeg bestilte en taxi hos dere som skulle komme kl 16. men den er enda ikke kommet»

Taxihelvetemannen: «Nei, det stemmer, jeg får ikke tak i bil til deg.»

Meg: «Eh… hva? jeg har jo bestilt?»

Taxihelvetemannen: «Ja jeg vet, men jeg har prøvd i en halvtime nå, og det er ingen ledige.»

Meg: «Åh jammen herregud da, jeg skal rekke et fly!»

Taxihelvetemannen: «Beklager, det er ingenting jeg kan gjøre. Jeg har søkt etter bil siden halv fire.»

Meg: «Jammen du må jo si i fra om sånt!!!» (Begynner å bli fryktelig stressa og fortvila her) «jeg skal rekke et fly! Hva skal jeg gjøre nå da?»

Taxihelvetemannen: «Nei, det vet jeg ikke. Jeg kan ikke gjøre noe.»

Jeg er hakket før jeg begynner å gråte og sier noe om å prøve noe annet og legger på. Ser på klokka og tenker at jeg får prøve å gå til t-banen da. Klokka er kvart over fire på en fredags ettermiddag, sjansen for å få tak i en annen taxi er null. Men sånn mest for synskyld prøver jeg å ringe både oslo og norges taxi. Men begge har eviglang kø på telefonen og klokka går.

Så jeg grabber tak i Truls med ene handa, og trillesaken med den andre og begynner å gå, kommer omtrent ned fra fortauskanten før tralla med buret velter, Truls skvetter og løper en runde rundt meg, og det kommer en bil. Får slept både bikkje og bagasje over veien og vurderer seriøst å bare sett meg ned og begynne å gråte. Det løser som kjent ingenting, så jeg ringer bror.

Meg: *rolig og avbalanert* «Hei, du, jeg har et problem»

Bror: Å?

Meg: *ikke rolig og avbalansert lenger* Taxien kommer ikke!

Bror: har du ringt for å etterlyse?

Meg: *ikke litt rolig og avbalansert engang, på nippet til å begynne å grine* Jaaa! men han sier bare at de ikke har noen!

Bror: Fa*n. men bestilte du ikke?

Meg: Jo! men han sier han ikke har noen… hva gjør jeg nå?

Bror: Få nr deres. Så kan du prøve å ringe de andre selskapene igjen.

Jeg ringer igjen og kommer gjennom på norgestaxi og treffer en hyggelig dame som desverre ikke kan gjøre annet enn å si at det tar minst en halvtime å få en taxi nå. Jeg takker og bukker for hjelpa og legger på, sender bror en sms om at jeg må gå til t-banen om jeg skal ha en sjans i havet om å rekke flyet. Bror ringer opp igjen og sier at det skal jeg bare drite i. Jeg skal stå stille for han har kjefta på taxihelvetemannen og han påstår han skal klare å fikse det. Får nr mitt og adressa og legger på. Ringer opp igjen etter noen minutter og sier at det kommer en taxi. Prater med han til taxihelvete kommer, og får roa meg ned litt.

Da det eeeendelig kommer en taxihelvetebil, så får vi stabla bur, meg og truls inn, og durer ned til oslo s. Det var alt annet enn vakkert, men mannen kunne kjøre! 17.05 får jeg slept både bur og hund inn på flytoget og klarer å puste litt igjen. 18.03 er Truls, bur og tralle sjekket inn og jeg kan gå gjennom sikkerhetskontrollen, finne en koisk, kjøpe meg noe mat og drikke og sette meg ned og innse at jeg rekker flyet med god margin. Takket de høyere makter for at jeg tviholder på å alltid ha GODT med tid.

Møtte bare hyggelige folk både på flytoget og gardermoen, tror det stod STRESSA med store bokstaver i panna mi, og alle var skrekkelig snille og hjelpsome. Truls oppførte seg eksemplarisk, flyplass var kjempestas syns han, for han fikk kline med vekteren som skulle guide han til flyet, så da var han happy camper. Vandret vakkert inn i buret sitt og sa ikke et pip da han ble trilla avgårde.

Vi ankom sola flyplass uten mer trøbbel, og da jeg så buret kom ut fra ene ingangen, godt bevoktet av to morske vektere, så steama jeg bort i høyt tempo for å sjekke at alt stod bra til med bikkja. Vekterne så på meg, så på buret, så på meg igjen og spurte morskt «er det din?» «Ja» sier jeg, og da hørte Truls meg og begynte å logre så det var hakket før hele buret tippa. 😀 Goingen det. Vekterne gliste bredt og slutta å være morske, gitt.

Moralen er:

1. Ikke bruk citytaxi om du forventer å få taxien du har bestilt

2. Ikke reis på fredag den 13.

3. Storebrødre fikser virkelig alt

4. Man kan virkelig ikke ha for god tid.

Ja, sånn omtrent det. Må legge til at taximannen som omsider kom (det var ikke han som laget krøll) var veldig hyggelig og kjørte som en helt for at jeg skulle rekke ting. Jeg skulle gjerne vært flue på veggen under samtalen mellom bror og taxihelvetemannen, for så sinna tror jeg ikke jeg har hørt bror før. Men han var tydeligvis sivilisert og «fin» sånn at taxihelvetemannen ikke hadde noe å ta han på.

Trulser’n er fremdeles en fin fyr, bror virker veldig fornøyd og lurer litt på hvor monsteret han ble forespeilet, ble av. For Truls er virkelig en fin hund, ja; han er aktiv, og unghund, og hanhund, og mangler trening og alt som er, men han er sosial og trygg. Så nå gleder jeg meg til å få se han igjen i august, og til frk. bart er gammel nok til å få leke og herje med han.

Det kommer flere bartebilder en av dagene, og snaaaaart er hun min. 😀

Nedtellingen starter

I dag er valpisene seks uker og en dag. Var å hilste på dem i helga, og du verden for en utrolig skjønn gjeng av svarte pøbler. Forelska meg i hele gjengen. Fant selvsagt en favoritt, men jeg likte de to andre tispene også veldig godt, så jeg blir ikke noen videre skuffet om jeg ikke får favoritten. Alle tre var trivelige og tilgjengelige små troll med skarpe tenner. Hanhundene var selvsagt like flotte, men konsentrasjonen min var mest på tispene. Om… 16 dager så har jeg valpisen min i armene, og tiden som hundeløs er over.

Tiden som hundeløs går faktisk overraskende greit. Jeg savner jo Abby noe helt absurd, men sånn er det. Det har nok ikke helt gått opp for meg at hun ikke er mer, men det går fremover. Jeg vet jeg gjorde det riktige, den vissheten blir bare sterker og sterkere etterhvert som jeg ser tilbake og ser ting klarere. Knøttis ville aldri fått det livet hun fortjente. Så hun får leve videre i hundehimmelen sammen med resten av gjengen vi har tatt farvell med, og jeg lever i den naive troen på at vi møtes igjen. En illusjon jeg ønsker å få beholde, så alle realister – gå bort med seg!

Valpebesøket resulterte selvsagt i en hel haug med bilder, og jeg må jo nesten legge ut noen her. Det var veldig gøy å få hilse på oppdrettere, voksne hunder og valper og se hvordan de var. Bli møtt av en så trygg og fin gjeng var en opplevelse. Tror aldri jeg har møtt så mange riesen i en sånn setting før, og jeg ble veldig positivt overrasket.

Mindre pjatt, mer bilder:

Er de ikke nydelige?

Gal valp!

Jada, klin kokkos spinn hakkende gal valp. Så gal at Aro søker ut i gangen for å få være i fred. Dagen startet med at hun måtte ut å tisse kl 9. Greit, ut i regnet. Hun er flink og jeg har ingen planer whatsoever om å stå opp [les: det ble sent i natt] så jeg la meg etterpå. Det skulle ikke hun være med på. Etter å ha herja rundt i et par timer kom hun til slutt å la seg igjen og jeg fikk noen sårt tiltrengte timer søvn. Resten av dagen har hun bjeffet, hoppet, bjeffet, bitt, klynket, klatret, bjeffet, løpt, bitt, bjeffet og nevnte jeg bjeffet rundt i et forykende tempo. At det høljer ned ute og hun blir forvandlet til en trebent miserabel ku bare vi stikker huet ut, gjør ikke ting bedre. Da må all overskuddsenergi og frustrasjon ut inne. Yey.

Så det store spørsmålet – hvorfor: Litt tankevirksomhet så demrer det langsomt. Hun var sliiiiten i går, veldig sliten allerede før vi dro på jobb. Litt mer tenking og svaret kommer sigende. Vi hadde Charlie her fra fredag til tirsdag. Det betyr masse lek og herjing og lite soving for en liten valp. Så var det på jobb noen timer på tirsdag, onsdag var vi noen timer i frognerparken med alt av intrykk og stress det medfører (selv om hun var superflink). På torsdagsmorgen var hun sliten og snerret til en litt pågående rottisvalp på toget på vei til jobb. Så endel timer der, før hun kunne være med hjem og slappe helt av igjen, men problemet da var at hun var for gira til å slappe av. Et voila – overstimulering er et faktum. Dog ingenting et tånn med tålmodighet og kos fikser.

Noen nye bilder:

Going for the kill:

Abby stjal pinnen fra Aro og mener at det faktum at den er tre ganger så lang som henne ikke spiller noen rolle:

Hun mente ikke det så lenge:

Abby betrakter riket sitt:

Kuleste profilen i byen:

Buddies:

Long time, no word…

Yep, lengesiden sist nå. På tide å begynne igjen.

Abby har vokst. Jeg ser ikke det til vanlig, men alle sier hun begynner å bli «stor». Veier nå 3 kg, er nesten fem og en halv mnd. Hun er fremdeles utrolig søt, sjarmerende og rampete. Har lært seg å sove gjennom natta, har vært på «ferie» hos oppdretter, tatt farvell med Moshi, vært på valpekurs osv. osv.

Jeg nevnte at vi har tatt farvell med Moshi, nydelige, stødige Moshimonster forlot oss. Hun hadde en hjertefeil og ble dårligere og dårligere. Abby og jeg fikk være med på hennes siste stund, det var fint men utrolig trist. Abby skjønte nok ikke så mye av hva som foregikk men oppførte seg eksemplarisk.

Det er slik hun vil bli husket, full av glede og fart.

Abby har begynt å få fine soverutiner. Det vil si, rutinen innebærer at hun sover ca 8 timer før hun må ut. Noen ganger lenger, men sjelden kortere. Det passer meg bra. Hun har noen uhell inne enda, men sånt skjer. Elsker varme, og vil helst ha kroppskontakt 24 timer i døgnet. Klør fryktelig i tenna om dagen og ser at hun har begynt å få de nye hjørnetennene uten at valpetennene har noen som helst planer om å falle ut av seg selv, så blir nok trekking på oss. Vi drøyer det litt til før vi bestiller time. Bittet hennes så en stund ut som bare alle tennene var kasta inn i kjeften på henne, men oppdretter hadde rett og det begynner jaggu å rette seg. Få ut valpetennene nå, så blir det bra.Utstillingsspiren begynner å våkne i meg igjen så må nok bli en utstilling snart. Bare trene litt mer først. På ting som å ha på seg halsbånd f.eks. *flire* Knøtta bor jo i sele.

Vi var på et valpekurs, type helgekurs med Knut i canis. Det var strålende vær, masse pollen og en noe uryddig gjeng. Men moro var det. Knøtta overrasket alle, inkludert meg, og syntes det var kjempemorsomt å trene. Desverre så har ikke jeg vært i form til å prioritere noe trening i det siste, men det skal vi endre snart. (Jada, sagt det lenge, men nåååå må det skje noe.) vi vil på spoorkurs, hvilket minner meg på at jeg skal mase på de snart.

Jeg nevnte også at Abby har vært på ferie hos oppdretter. Tre dager etter innlevering av eksamen satte bror og jeg nesa mot hellas, nærmere bestemt Analipsi på Kreta. Hadde en utrolig avslappende uke med masse godt vær, masse god mat, masse shopping og litt bading. Og selvsagt masse masse bilder… Abby ble plassert i fredrikstad hos Unni og hadde en super uke der. Hele hundene lyste av glede. Hun var strålende fornøyd da jeg henta henne og vek ikke fra min side et sekund det første døgnet, men det var veldig tydelig at hun koste seg. Oppdretter var visst også fornøyd med å ha besøk av pøbelvalpen. 🙂

Aro er et kapittel for seg selv da. Han er ikke i form enda. Fremdeles smerter i rygg og bakbein og generelt i dårlig form. Han ble plassert hos Håkon da jeg reiste, og koste seg med å bli fryyyktelig bortskjemt som alenehund en uke. 😀 Vi har snart klippekort hos vet. med han og, og det siste er en betent analkjertel. Det er nok grunnen til at han har vært ekstra stressa og irritabel noen dager, så nå driver jeg å doktoerere han med å prøve å tømme den. Det er foreløpig uvisst om det blir helt vellykket så spørs om det ikke blir en tur til vet. i morra igjen for tømming. Vi venter fremdeles på flere svar på blodprøver, siden posten klarte å miste den andre så tar det litt tid. Jeg haaaaaater å vente. *sukk*

Rexie må også nevnes her. Hun har hatt en noe dramatisk periode hun også. Gamlemor… Hun knakk en klo for en tid tilbake, og det endte med en meget seiglivet betennelse som ikke ville slippe taket. Det hele endte med amputasjon av klo og tå. Så nå halter hun rundt hjemme med en tå mindre, men etter forholdene står det bra til.

Jeg har bestemt meg for at jeg er usikker på om jeg er på riktig spor når det gjelder utdanning, så etter at det overhodet ikke gikk bra i eksamensperioden så ramlet tanken om et friår inn i hodet mitt, og som tenkt, så gjort. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre enda, det blir vel å jobbe med noe en stund og så fortsette eller begynne på en ny utdanning. Time will show.

Flere bilder av pøbelvalp og pelsball kommer snart. 🙂