Til minne om Rikke

Magic charms lovley design – Rikke
18.09.01 – 26.01.07

Kjære lille Rikkemor, endelig har du fred. Endelig er du smertefri. Nå er det jeg som sitter med smerten. Du var alt for meg, du var min sjelevenn. Du hoppet og spratt inn i livet mitt for fire årsiden. Du var en glad uoppdragen liten unghund. Alt var gøy, verden lå for dine føtter og du valgte meg til å få dele den med deg. Vi gjorde det meste den korte tiden vi fikk. Alt fra utstillinger, til agilitykonkurranser til lange turer i skog og mark. Du var stallhund to sommere, og hadde overhodet ingen respekt for de store hestene. Du snek deg inn i hjertet til alle som møtte deg. Du var alltid glad, hadde alltid en logrende hale og masse kos til alle…

Jeg skjønner ikke hvordan verden skal gå videre uten deg. Det er så ufattelig tomt og stille her… Lille vennen min… Jeg gav deg hvile som en siste gave fra meg til deg. En gave gitt av ren kjærlighet. Jeg håper du har det bedre nå. At du er borte, nå, er så uvirkelig. Jeg venter å se deg hver gang snur meg, venter å høre deg snorke fornøyd, kjenne den gode varme kroppen din krølle seg fornøyd inntil meg, men du er ikke her… Det var ikke slik det skulle ende, ikke enda, ikke nå! Det gjør så vondt…

Sirkelen er likvel sluttet. Du startet livet ditt med meg i mine armer, og slik avsluttet du det. Kjære lille vennen min, jeg savner deg så utrolig mye. Du vil aldri bli glemt. Verden blir ikke den samme uten deg… Du tok med deg en stor bit av hjertet mitt, behold den.

Hvil i fred Rikke.

~ din Anette

Stranded

I took a life for granted
Untill it slipped right through my fingers
Although forever parted
I feel your prescence more than ever
There’s no return from where you went
And it leaves me stranded

It’s written in my heart
It’s written in my soul now
All the memories torn in me
A constant overload

It’s written in the sky
It’s written in the stars now
I’m haunted by the things I know
I should’ve done
All the time we should have had
Is gone

Tonight
In me
Your light will shine, will shine

And with a beautifull sky above
I was reduced to being human
I feel I’m ten feet under
And I long for your embrace
In the absence of your love
I pretend to be alright

But it’s written in my heart
It’s written in my soul now
All the memories torn in me
A constant overload

It’s written in the sky
It’s written in the stars now
I’m haunted by the things I know
We should’ve done
And all the time we should have had
Is gone

Tonight
In me
Your light will shine, shine

In me now
Your living in me
Right in here in the bottom of my heart

In me now
Your living in me
Right in here in the bottom of my heart

In me now
Your living in me
Right in here in the bottom of my heart

In me now
Your living in me
Right in here in the bottom of my heart

With a beautiful sky above
I was reduced to being human

~ Saybia

———————————————————

Historien om Rikke

Rikke ble avlivet i januar pga. sykdomen syringomyeli som innebærer en defekt nakkevirvel som hindrer normal flyt av spinalveske og dermed skaper press på ryggmargen.

Rikke kom til meg som en unghund på foravtale fra kennel Magic Charms utenfor sandens. Hun var en hoppende glad liten sak som syns at verden var helt topp. Vi startet med å trene agility og fikk konkurert litt i det. Tok opprykkene til klasse to ganske kjapt, men kom aldri så langt at vi starta i klasse 2.

Våren 2005 begynte jeg å merke en endring på Rikke, hun ble rastløs, pesete og mye mer sutrete enn hun pleide. Jeg visste at hun sleit med inbildt svangerskap og tenkte at det måtte være det. Sommeren ble hun verre – hun kunne brått hyle til av smerte uten noen «grunn» så vi tok turen til veterinæren. Han trykka og klemte og hun hylte da han drev på med hoftene så han anbefalte hdrøntgen. Planen var å la oppdretter ta røngten av henne i forbindelse med neste planlagte parring. Men Rikke ble bare verre så jeg kunne ikke vente. Dro til vet. med henne igjen og ba om full røntgen av henne. Rikke hylte i smerte da de løfta henne opp på røntgenborde så det ble tatt ekstra bilder av nakken og hele ryggen. De fant noe som så ut som et unormalt stort mellomrom mellom to nakkevirvler og Rikke ble satt på Rimadyl og henvist til CT hos vet.høyskolen.

CT’en var resultatløs og jeg fikk beskjed om å fortsette å gi henne rimadyl og «vente å se». Ba om en sjekk til av ryggen hennes januar 06 da hun ble vaksinert, men siden hun ikke hylte så mente veterinæren at det ikke var noe spesielt der, men om jeg mente at hun fremdeles hadde vondt kunne jeg fortsette på rimadyl. Hadde flere turer til veterinæren med henne for sjekk, men de fant fremdeles ingenting de mente kunne utløse smerter og mer rimadyl ble gitt.

I forbindelse med en kraftig betennelse i en analkjertel med litt komplikasjoner og sånt så havnet jeg hos alternativet dyreklinikk på lysaker våren 06. De slo full alarm og sa at den ryggen måtte sjekkes. Det ble tatt nye røntgenbilder og de fant små endringer mellom fasettledd i ryggraden og ugjevnheter i nakken, men ingenting «graverende». Behandling med laserterapi, biopati og osteopati ble satt i gang. Vi hadde oppturer og nedturer frem til november omtrent, da stagnerte det helt og i desember kom vi frem til at MR måtte være den siste utvei for å finne en diagnose.

15. Januar 2007 reiste vi opp til jeløy dyreklinikk i moss for å ta MR. Håkon stilte opp som sjåfør på en tur som føltes utrooolig lang. Svaret vi fikk på undersøkelsen var ikke oppløftende i det heletatt. Hun hadde forholdsvis store endinger i nakken og to prolaps i korsryggen. Snakka med vet’en der oppe og han mente at nå hadde vi endelig en diagnose, så da burde vi prøve kortison og smertestillende, men at om det ikke funka så var det desverre ikke mer å gjøre. Etter en samtale med alternativet så ble det bestemt av vi skulle prøve med kortison i ca to uker for å se om det hadde noen effekt. Etter ca en uke var det klart at Rikke ikke responderte på ønsket måte på korisonen, så datoen ble satt. Rikke fikk sovne i armene mine her hjemme.